Nasjonalbiblioteket har fullført bokhylla.no. Nå kan du lese alle norske bøker til og med år 2000 fritt på nettet.
Som første land i verden har Norge digitalisert og lagt den nasjonale litteraturarven ut på nett. Rundt 250 000 bøker utgitt i Norge til og med år 2000, kan nå fritt leses av hele befolkningen.
– Jeg mener at litteratur og kunnskap skal være tilgjengelig for alle. Bred og enkel tilgang til litteratur på norsk er viktig for dannelse, demokratisk deltakelse, utvikling av språkfølelse og identitet. Bokhylla.no gir folk i Norge en unik tilgang til vår nasjonale kulturarv, sier kulturminister Trine Skei Grande.
Det er Nasjonalbibliotekets storstilte digitaliseringsprosjekt og en kollektiv avtale med rettighetshaverne gjennom Kopinor som har gjort bokhylla.no mulig.
Internasjonal oppmerksomhet
– Siden 2006 har Nasjonalbiblioteket jobbet målrettet med å digitalisere samlingen. Takket være den enestående kompetansen som er bygget opp rundt digitalisering i Mo i Rana, har vi nå nådd et mål mange mente var umulig å gjennomføre, sier direktør Aslak Sira Myhre.
Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet da Norge i 2012, som første land i verden, kunngjorde at alle bøker som var utgitt til og med årtusenskiftet, skulle digitaliseres og legges fritt ut på nett for hele befolkningen. En kollektiv avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor sikrer kompensasjon til rettighetshaverne.
– I Norge hadde vi funnet en enkel og god løsning for Nasjonalbibliotekets prosjekt, en lite kjent, men effektiv nordisk lovkonstruksjon: avtalelisensen, sier Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor. – Den er som skapt for tilgjengeliggjøring av kulturarven i en digital tid, og internasjonalt er det nå mange som ser til de nordiske landene for tilsvarende løsninger.
Veien videre
Fem år etter at Nasjonalbiblioteket og Kopinor inngikk Bokhylla-avtalen, er den fremdeles enestående i verden. Ingen andre land har ennå klart å få til en kollektiv avtale som gir befolkningen fri tilgang til rettighetsbelagt litteratur.
– Rettighetshavernes vilje til å inngå en avtale har vært en forutsetning for at vi har kunnet gi folk fri tilgang til norsk litteratur fram til og med år 2000, sier Aslak Sira Myhre.
Nasjonalbiblioteket og Kopinor vil i løpet av 2018 innlede samtaler om en mulig utvidelse av avtalen til å omfatte bøker utgitt senere enn 2000.
(Hovedbilde: Nasjonalbiblioteket)
