Alt går litt langsommere her på jorden

Ellen Wisløff - foto: Ann Cathrin Buchhardt

Lyrisk: Hatten av for Ellen Wisløff. «Når nettene blir litt for lange, Ren poesis julehefte 2019» innfrir all forventning.

To små uker, så er det adventstid.

Torsdag kveld ble Aschehoug og Ellen Wisløffs julehefte av året lansert i Oslo: Når nettene blir litt for lange, Ren poesis julehefte 2019Lignende hefte kom også i fjor til godord fra anmelderne og varm mottagelse fra leserne. Selv skrev vi: – Ellen Wisløff utvider «Ren Poesi» med farger, foto og pensel. Men tenksomme dikt og tekster har like fullt glitrende fokus.

Lignende superlativer vil vi måtte hente til årets utgave og hvor de aller fleste av tekstene ikke tidligere er publisert.

Ellen Wisløff er lysende i sitt utrettelige virke for nyere norsk poesi. Det beste er nesten at hun virker gjøre det så uanstrengt. Selvsagt må det ligge svært mye hardt arbeid i bunn, det er ikke det, men sluttresultatet blir likevel så befriende upretensiøst, lett og kjærlig. Antagelig passer det nå at vi også sender en eloge til Aschehoug-redaktør Mia Bull-Gundersen som i år igjen har samarbeidet nært med Wisløff på utgivelsen. Blomster går også til Jeanette Rubach som også denne gang har gitt heftet en vakker og innbydende utforming.

Fjorårets hefte kom i et opplag på 10 000, i år trykker forlaget 15″. Det bør det være rom for, uka før lansering var heftet allerede oppe på ellevte plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste over norsk skjønnlitteratur.


Ellen Wisløff (red.):
Når nettene blir litt for lange Ren poesis julehefte 2019
Julehefte
Aschehoug
89 sider
Layout: Jeanette Rubach

Årets utgave åpner med en sorgmunter innledning av Wisløff selv. Her avslører hun hvem hun har hatt i tankene som adressat:

– Dette juleheftet er til deg som spiste opp sjokoladekalenderen 2. desember (du er ikke alene). Til deg som skulle holde takk-for-maten-tale på julebordet, men ikke fikk fram et ord. Til deg som ikke hadde venninnegaven klar i skapet da bestevenninnen din kom med presangen til deg. Til deg som brukte opp desemberlønna i oktober og som glemte å bestille ribbe. Til deg som gruer deg til jul, grein snørregråt på juleavslutninga, og som har kjærlighetsføkkingssorg i år igjen. (…) Til deg som synes alt var bedre før, og til deg som håper alt blir bedre neste år. Kort sagt, til alle dere som synes nettene kan bli litt for lange.

Videre forteller hun om ambisjonen bak utvalget til juleheftet:

– Med denne småskakke, triste og noen ganger ganske morsomme samlingen tekster (ikke med så mye hellig julebudskap, det kan andre ta seg av), senker i hvert fall jeg skuldrene litt.  

Wisløff elsker den glitrende jula, og ideen om den glitrende jula, ikke minst. Men kontrastene kan også bli skarpe. Vi er mange som tenker på tap, sorg, ensomhet, dårlig råd og utilstrekkelighet. I dette kan det være fint å møtes i en gjenkjennelse, og det kan være godt å vite at det er flere som synes det er litt vanskelig å glitre hele tiden. Mange av tekstene gir trøst, men så er det også noen som er skikkelig morsomme.

Vi har neppe plass til å få med alle de viktige forfatterstemmene. Vi nevner likevel 24 nyskrevne julekalenderdikt av Kristian Bergquist, likeledes – om jomfru Maria – av Gro Dahle. Varstemte prosatekster av ingen ringere enn Ingvild Rishøi og en nyskrevet av Lars Saabye Christensen. Dertil rikholdig med poesi, blant andre: Øystein Hauge, Kjersti Wøien Håland, Trude Lorentzen, Endre Ruset og Trygve Skaug – alle med nye dikt. Et utvalg av alt utgitte sikrer også flyt: Jon Fosse, Nordahl Grieg, Ruth Lillegraven, Helge Torvund og Einar Økland. Ja, nå må jeg ikke glemme en av mine egne favoritter; Sarah Zahids «La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve.».

Tidlig i høst mistet vi en av våre kjæreste artister, skrive kunne hun også. Når nettene blir litt for lange, Ren poesis julehefte 2019 – åpner med Anne Grete Preus (1957-2019).

Teksten får bli til denne søndagens lyriske:

NÅR HIMMELEN FALLER NED

Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Anne Grete Preus

 

PS: Om du ikke fikk med deg fem av våre flotteste artister framføre sangen på Lindmo sist fredag, kan du klikke her.