Å skyte papegøyen

(Foto: Susanne Hartvåg)

– Jeg tror at den som ønsker seg et rolig og balansert liv, bør unngå å irritere seg over at språket endrer seg, sier språkentusiast og forfatter Hans Tvedt.

Har du noen gang lurt på hvorfor du skyter gullfuglen når du er heldig? Og visste du at man i gamle dager skjøt papegøyer i stedet? Hans Tvedt er sommer-aktuell med boken Språkets løse fugler (Vega), hvor han presenterer opphavet og bruksområdene til sine favorittuttrykk.

Men ideen til prosjektet var ikke hans egen:

– Kjæresten min savnet et norsk klisjéleksikon, så jeg begynte å samle og notere noen tanker rundt fraser og dagligdagse metaforer. Det ble til bloggen klisjeer.no, som igjen ble til denne boken, forteller Tvedt.

– Samtidig har jeg ikke gitt opp ideen om et fullstendig norsk klisjéleksikon en dag. Det var jo det hun egentlig ønsket seg.

«Brænt barn rædiss gernæ ildh»

– Jeg prøver å finne ut hvor lenge vi har brukt talemåten, hvor det kommer fra og sammenhengen, om det har forandret betydning og ser på nåtidens anvendelse. Men det er uttrykkenes kulturhistorie jeg prøver fortelle om, sier Tvedt, som har småjobbet med boken over en lengre periode:

– Jeg noterer meg kontinuerlig uttrykk og metaforer jeg hører eller leser, og har en stadig voksende liste, sier Tvedt, og legger til at det også har vært mye søk, oppslag og lesing av originaltekster i arbeidet med boken. Heldigvis for ham lever vi i en digital verden, hvor mye informasjon er tilgjengelig på nettet:

– Digitaliseringsprosjektet til Nasjonalbiblioteket har gitt oss et utrolig univers å søke i helt tilbake til rundt 1500, forteller Tvedt – men til tross for digitale hjelpemidler har ikke arbeidet gått knirkefritt:

– Et problem er de utallige variantene og stavemåtene man må tenke seg til. Ta bare 1500-tallets «brænt barn rædiss gernæ ildh» (brent barn skyr ilden). Men det er intenst gøy når man befinner seg i en latinsk database og plutselig skjønner at en talemåte er 800 år eldre enn Oxford English Dictionary påstår.

Språket endrer seg

– Mange av uttrykkene våre er komplett uforståelige uten den kulturelle konteksten de ble til i, forteller Tvedt, og viser til eksempler:

– «Rund baut» er norsk sjømannsengelsk for «round about». «I grevens tid» er antagelig en henvisning til borgerkrigen kalt grevefeiden i Danmark, men har fått en annen betydning, siden folk ikke har koblet dette sammen. Det er slikt som er morsomt å finne ut av og fortelle om.

Det er flere grunner til at mennesker krydrer språket med uttrykk og fraser. Tvedt hevder den mest opplagte grunnen er at det er en snarvei i kommunikasjonen:

– Det er effektivt å si om noen at de har støv på hjernen, i stedet for å forklare inngående handlemåter og synspunkter som fører til samme forståelse. Videre er det jo mange talemåter som brukes fordi de er fine eller morsomme, og endelig er det en del språklig latskap. Men de fleste faste uttrykk og metaforer er så innarbeidet at vi ikke tenker over at det faktisk er språklige bilder: se på ord som «fokus», «kjepphest» eller «motvind».

Uttrykk kommer og går, og blir ofte tillagt nytt meningsinnhold. Dette mener Tvedt vi skal ta med knusende ro:

– Slik har det alltid vært. Jeg tror at den som ønsker seg et rolig og balansert liv, bør unngå å irritere seg over at språket endrer seg. På Holbergs tid var en petimeter en jålete spradebasse, i dag er det en pedantisk person. Problemet er kanskje at i overgangen mellom to betydninger, er det uklarhet om hva som faktisk formidles. Jeg tror ikke dette er noe stort problem, men ville jo rettet på ungene mine om jeg hørte dem si noe jeg oppfattet som uriktig. Den får kaste den første stein som faktisk har lest La Fontaines fabler for barna sine.

Med hjertet på ermet

– Mange uttrykk kommer inn via oversettelser. Av nyere eksempler har vi «elefanten i rommet», «ikke på min vakt», «glasstaket» og «falske nyheter». En falsk nyhet het før en avisand, men det var kanskje ikke så utbredt. Da temaet så ble høyaktuelt i USA nylig, fulgte språket minste motstands vei og oversatte «fake news» direkte, forteller Tvedt, og påpeker at på samme måte som nye uttrykk adopteres, forsvinner også noen ut av språket:

– Jeg antar at enkelte talemåter forsvinner på grunn av samfunnsendringer. Mange munnhell var eksempelvis knyttet til jordbrukssamfunnet, som ikke har særlig resonans hos dagens nordmenn. Man kan lure på hvor lenge folk kommer til å fortsette å si «slå på tråden», samtidig som andre formuleringer overlever selv om det i dag virker som nonsens, forteller Tvedt.

Hvilket uttrykk er din personlige favoritt?

– Kan man ha det? Kanskje å «ha hjertet utenpå skjorta», altså at man blottstiller sine intensjoner og følelser. Jeg synes det er et veldig fint uttrykk, og det har en interessant historie tilbake til Shakespeare, som hadde hjertet på ermet (og muligvis Martin Luthers hjerte i munnen). På Arne Garborgs tid bar man hjertet utenpå vesten, men det bruker jo ikke mange lenger. I dag er hjertet i ferd med å flytte seg til utenpå (fotball)drakta og få ny, eller tilført betydning. Jeg tror jeg velger meg det.

 

-- annonse --