Å mangle evnen til å tåle andre

Ukens forfatter ville lage et språk for det mellom å tro og ikke tro, det som forbinder ytterpunktene og menneskene. Det ble det bok av.

Forfatter: Øystein Stene

Aktuell med: De opplyste, Gyldendal

Etter en global katastrofe, deler verdens befolkning seg inn i de som tror Gud har grepet inn i historien, og dem som ikke tror: vi følger 21 personer, hver med sin historie å fortelle om hva som har skjedd.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

For meg er den manglende evnen til å tåle hverandre den største trussel mot humanisme og demokrati i dag. Og den polariseringen jeg tror er aller farligst akkurat nå, foregår mellom sekulære og religiøse. Jeg ville skrive en bok som prøver å lage et språk for det mellom å tro og ikke tro, det som forbinder ytterpunktene og menneskene.

Tre favoritter:

Simone Weil: Tyngden og nåden. Denne boka slo ned som en bombe i huet mitt første gang jeg tilfeldigvis kom over den, den endret forestillinga mi om hva religion er.

Michel Houellebecq: Kartet og terrenget. Har aldri sett noen ta livet av skrive-sitt-eget-liv-sjangeren bedre enn Houellebecq med denne boka.

José Saramago: Beretning og blindhet. En storslått allegorisk roman om menneskets begrensninger, jeg elsker allegoriske romaner det svinger av.

Uslipt diamant: 

Jáchym Topol: Gjennom et kaldt land. Ikke en nykommer i Tsjekkia, men i norsk sammenheng ganske ukjent. Akkurat dette er en heseblesende og absurd roman om konsentrasjonsleirturisme som ikke likner så mye annet jeg har lest.

Sist leste bok:

Monica Murphy og Bill Wasik: Rabid: A Cultural History of the World´s Most Diabolic Virus. En fin innføring i rabies som medisinsk og kulturelt fenomen. Jeg leste den som forarbeid til mitt neste skriveprosjekt.

Hvordan jobber du?

Jeg skriver enten på reise, da helst på tog, eller i skrivestua mi i de svenske skoger, eller i senga. Aller helst alle tre steder i løpet av en årssyklus.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Gregor Samsa såklart. Har alltid lurt på hvordan det er å være bille.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Ei jente som akkurat nå går tredjeklasse på barneskolen og nylig har skrevet en merkelig stil som læreren ikke forstår noe av, men hun tenker ”det er han som ikke skjønner”, og hun gir seg ikke på tørre møkka.

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Jeg har samme forhold til Facebook som biler: Jeg interesserer meg ikke særlig, jeg tenker det er ganske helseskadelige, samtidig bruker jeg det når jeg ser nytten.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet: My Daily Poo på http://dailyscat.blogspot.no/

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Jeg møtte tilfeldigvis José Saramago på Pessoas gamle favorittkafé i Lisboa mens jeg satt og leste hans Beretning om blindhet. Man har ikke lov til å ønske seg flere magiske forfattermøter etter noe sånt.

 

 

(Foto: Julie Pike)

-- annonse --