Å gå til sengs med Stephen Fry

Harry Potter, spilt av Daniel Radcliffe. (Bilde fra Harry Potter og Føniksordenen - 2007)

LØRDAG med Nora Steenberg: Hver natt går jeg til sengs med Torstein Bugge Høverstad. Flere av vennene mine går til sengs med Stephen Fry. Og vi er ikke alene.

Det er noen ting som tar verden med storm. Som alle bare bestemmer seg for at vi liker. En av disse er J.K Rowlings bøker om trollmannen Harry Potter, som hadde en enorm innvirkning på en hel generasjon av unge lesere. Harry Potter-bøkene fortsetter i dag å kapre nye fans. Det er bare å ta en kikk på de ferske strømmelistene fra Storytel, hvor Harry Potter fremdeles er i toppen. (Det er intet annet enn en bragd, med tanke på at siste bok i serien utkom for tretten år siden.)

Noe annet som har tatt verden med storm er strømming. Podcaster og lydbøker gjør at alle går rundt med propper i ørene, og stadig flere lytter til lydbøker for å sovne. Da er det jo ikke rart at mange velger å lytte til nettopp storfavoritten Harry Potter.

Kombinasjonen av lydbok og Galtvort er intet annet enn magisk mindfulness.

Hei, jeg er Harry Potter-nerd!

For min del startet oppdagelsen av dette audio-universet under et studieår i London, hvor jeg og min romkamerat hverken hadde TV eller internett i leiligheten. Men vi hadde Harry Potter på lydbok, innlest av Torstein Bugge Høverstad. Det var vår eneste kilde til underholdning. Vi hørte på Potter’n sammen, når vi lagde mat eller hang på kveldene. Og selvsagt hver for oss, særlig når vi gikk og la oss. Det ble starten på det som nå er et tiår med Harry Potter.

Å fortelle om hvor stor del Harry Potter er av min hverdag, er selvsagt litt flaut. Det føles ikke helt stuerent. Det føles heller som å reise seg opp foran et møte med mange mennesker i en ring: «Hei. Jeg fyller straks tretti, men sliter ofte med å sovne uten Harry Potter på øret!» Og så klapper alle for mitt mot, for at jeg våget å stå frem.

Jeg tør ikke å forsøke å anslå hvor mange ganger jeg har hørt Harry Potter-bøkene, men det må være et titalls ganger. Jeg forstår ikke selv hvorfor jeg aldri går lei. Eller hvorfor jeg fremdeles ler på de samme stedene. Eller hvorfor jeg noen ganger legger meg tidlig fordi det er så spennende i boka nå – som jeg jo har hørt flere ganger før.

Det har gått såpass langt at jeg den ene gangen jeg møtte Torstein Bugge Høverstad i det ekte liv, merket at jeg i løpet av samtalen kjente på den gode søvndyssende følelsen. Ikke fordi praten var kjedelig, tvert i mot. Torstein er en spennende mann, som har oversatt store internasjonale forfatternavn som Tolkien og Dickens. Men fordi han snakker meg i søvn på en nattlig basis.

Ikke alene

Men jeg forstod raskt at jeg ikke var alene. Som nevnt tidligere er jo ikke dette noe man nødvendigvis snakker høyt om, men de få gangene jeg har nevnt at jeg må ha Harry Potter på øret for å sovne, var det overraskende å høre at det flere som gjorde nettopp det samme. Noen sverger til den britiske versjonen, oversatt og innlest av Stephen Fry. Andre har kommet over den amerikanske oversettelsen med Jim Dale som innleser. Mens flere gjør som meg, og sverger til norske Bugge Høverstad.

I Politiken i fjor sommer skrev Silja Thøgersen: «Drop minfuldness, og lad Hogwarts hjælpe dig». Hvor hun forteller at hun hører på danske Jesper Christensens innlesing av Harry Potter igjen. Og igjen. Og igjen. Og at hun slik «stopper livets og hverdagens små huller og mentale ujævnheder». Det er nettopp slik det er. Stemmesurret i bakgrunnen fjerner magisk alt stress og uro, og fører lytteren inn i en meditativ tilstand.

Avslutt dagen på Galtvort

Men hvorfor lytter folk til akkurat Harry Potter gjentatte ganger? Det er ikke å komme forbi at J.K. Rowling har klart mesterstykket å skrive en knakende god historie som tydelig har tålt tidens tann. Ikke minst har hun lagt inn så mange detaljer og forbindelser, som man faktisk ikke oppdager før i tiende gjennomlesing/-lytting.

Gjenlesing er et reelt fenomen, som alle med små barn kan kjenne seg igjen i. Det er trygt og godt å høre samme historie, og for mange bærer nok også Harry Potter-bøkene med seg en nostalgi. Det tar dem tilbake til enklere tider, til barndommens evige solfylte somrer. Vekk er jobb, kjas og mas, og det eneste som står i hodet etter en lang dag er magiske eventyr på Galtvort.

Så, i nesten ti år har jeg hver natt gått til sengs med Torstein Bugge Høverstad. Og det anbefaler jeg flere å prøve.

NORA STEENBERG