Hvordan virker vi i verden? Hva skjer når vi legger fagetikken under puta? Vilde Fastvolds debutroman om en antropolog på Martinique, er vellykket.
Ben Fogle er eventyrer som oppsøker andre og lager fargefjernsyn av det. Serien Eit enklare liv ligger på NRK og handler om mennesker som lever utenfor normene, i naturen. Men der «Der ingen skulle tru»-Oddgeir Bruaset er opptatt av forfedranes slit, geografisk utenforskap og å bekrefte dette landet, er Ben Fogle mer opptatt av relasjoner og fraværet av relasjoner i utenforskapet.
Vilde Fastvold:
Felt
Gyldendal
203 sider
Begges former for medvirkning i andres liv og valg, tilhører journalistikken, men flere steder i Fogels serie er han aktør, en deltager som jobber med folka og gudene vet hva som skjer når kamera er av. Det usagte er også det spennende her, tanken på det uhørte.
Innenfor antropologien har dette feltet vært sprengstoff i så mange år at de har regelen med den nydelige, doble betydningen: «Don’ t fuck the natives».
«Sex i felt er noe alle har»
Ubalansen er åpenbar når en antropolog kommer til sine natives, og det er i dette spenningsfeltet Vilde Fastvold (f. 1984) debuterer med romanen Felt og gjør det godt. Fam (Fam fatale!) drar til Martinique, hvor det snart skal være valg, for å finne ut av det martinikske folks oppfatning av og tilhørighet til staten, forvaltning og Frankrikes disposisjoner på Martinique. Hun reiser med gode forsetter i bagasjen:
I korridorene på instituttet hviskes det om at sex i felt er noe alle har, men ingen snakker om. Jeg har ikke spurt noen om det er sant, for jeg vil gjerne trøste meg med tanken, at feltarbeid er rotete greier som ikke lar seg fange av etiske absolutter. Etnografi, god etnografi, må innbære en så stor fordypning i felt at grensene av nødvendighet blir flytende. malinowski, for eksempel, skrev om begjæret for de innfødte kvinnene i dagbøkene sine fra Trobrianderøyene, som sine sub-erotic intentions. Margaret Mead innledet et forhold til en samoisk stammeprinsesse. De store har holdt på slik i alle år.
Inn i katastrofen
Fam faller for en Theo straks hun kommer ned og hun baler med etikken underveis, men det seksuelle ved ham, det vanskelige, avvisende, det nær kvinnefiendtlige, har en dypere forklaring. Mange på øya har kreft, en type kreft som fører til en viss seksuell hemming og en type kreft som kommer fra sprøyting av frukt og grønt som er dyrket lokalt. I praksis innebærer dette at kreften er en klassesykdom. De bemidlede og de hvite kan kjøpe importert frukt og grønt på markedene.
Hun dykker inn i denne problematikken, samtidig som hennes egen seksualitet endrer seg betydelig under oppholdet, som om hun ønsker å påta seg en del av Theos byrder og frykt gjennom å be om selv å bli skadet, skamfert og hardt behandlet seksuelt. Fam er allerede for involvert i Theo til å kunne stå det etiske løpet helt ut. Hun forsøker å lappe på det, men går det?
Atypisk debut
Vilde Fastvold leverer en atypisk debutroman som er konsentrert, presis og tar opp i seg det akademiske språket hun skal benytte i oppgaven. En roman trenger ikke «å gå opp», men i dette materialet er det minefelt som med noen feiltråkk kan skape usympatiske inntrykk av forteller og hovedperson. Slik blir det ikke. Stoffet virker ordentlig gjennomarbeidet og sårheten, skjønnheten, skitten og sexen får virke godt sammen. Les! Dette er en av reisene du kan foreta denne koronavåren.
VIDAR KVALSHAUG
