40 bransjefolk: Disse vinner nobelprisene

– Anne Carson og Olga Tokarczuk, svarer Bjørn Aagenæs i Kolon Forlag, som har førstnevnte på høstlista og i forfatterstallen.

Man skulle tro at han og Anne Fløtaker, sjefredaktør i Capitana, hadde snakket sammen:

–Det er vel for mye å håpe på at prisen går til to kvinner, men i såfall: Anne Carson og Olga Tokarczuk. Så jeg må gjette på to menn også: Min personlige favoritt Lásló Krasznahorkai og vår egen Jon Fosse, svarer Fløtaker.

Og man skulle tro at disse to hadde snakket med Johild Kosberg Bredin i den internasjonalt vendte Bjørnsonfestivalen som også svarer Olga Tocarczuk (som besøkte festivalen i fjor, forfatteren og ektemannen kjørte bil fra Polen til Molde og tilbake), men hun lar Margaret Atwood vinner den andre prisen.

Anne Carson er også på lista til Birgit Hatlehol, leder for Oslo internasjonale poesifestival:

– Jeg skulle ønske Holluebecq og Anne Carson eller Adonis fikk den. Yoko Tawada hadde også vært et strålende valg.

Utydelig, tydeligere – tydeligst

Aschehougs veteran Asbjørn Øverås redigerer den internasjonale Sidespor-serien, men er sannelig ikke sikker i år:

– Det må jo bli minst en kvinne, Atwood eller Oates. Personlig tenker jeg i tillegg at den kunne gå til den Libanesiske Elias Khoury, som kombinerer litterær dristighet og evig engasjement. En moderne klassiker? Kanskje Kundera eller Cees Nooteboom.

Hans redaktørkollega Benedicte Treider er tydeligere:

– Midt mellom de mange mulige kandidatene, satser og håper jeg på disse to: Margaret Atwood og Jon Fosse.

Cis-Doris Andreassen i No Comprendo Press er enda tydeligere:

– Jeg får nøye meg med å tippe én vinner, og krysser fingrene for at Dag Solstad tildeles Nobelprisen i litteratur.

Deichman-sjef Merete Lie sier:

– Kanskje blir det en kvinne i år? De har vært få i historien og alt bråket i og rundt komiteen kan kanskje bidra til at en kvinne får den gjeve prisen. Margaret Atwood eller Anne Carson?

Atwood-leiren er ikke akkurat liten:

Äntligen Atwoods år?

– Det hadde vært fint om dette äntligen ble Margaret Atwoods år. Blir det ikke Atwood i «kjent forfatter»-kategorien håper jeg på Ian McEwan, en ekstremt elegant forfatter som har stått bak flere av mitt livs største leseopplevelser. I kategorien mindre kjente forfattere – på verdensbasis, altså – tar jeg meg i å håpe på en norsk en. Det er tross alt 91 år siden sist, og tenk så artig det ville blitt i Frankfurt! Så jeg stemmer for Kjell Askildsen, svarer Marianne Egerdal i Humanist Forlag.

– Margaret Atwood og Michel Houellebecq, smeller det kontant fra VG-anmelder og tidligere Prosa-redaktør Sindre Hovdenakk, mannen som for evig vil være kjent for sitatet «du vet, det meste i livet er terningkast fire». Det reises som kjent ikke andre statuer over kritikere.

– Conde og Atwood. Er jo en viss sjanse for at akademiet vil markere seg med to kvinnelige forfattere som begge har skrevet om kjønnsproblematikk, mener Eirik Bø i Pelikanen Forlag.

– Siden det er to priser denne gangen, tipper jeg den ene går til det opplagte valget, Margaret Atwood, og den andre til et langt mindre opplagt og veldig overraskende navn. Altså ikke Jon Fosse denne gangen heller, men det hadde vært gøy, sier Dagbladets litteraturansvarlige Marie L. Kleve. 

Samme vestlandstips fra Kapittelfestivalens nye sjef Siri Odfjell Risdal:

– Jeg tror og håper det blir minst en kvinne. Joyce Carol Oates hadde vært fantastisk. Hun betyr mye for flere generasjoner lesere. Og så hadde det jo vært kult med en Nobelpris i 60-årsgave til Jon Fosse.

Hva ER det med denne komboen? Wenche Haugsand i Pitch har den også:

– Jon Fosse hadde jo vært gøy! Eller kanskje Margaret Atwood. Hun er jo veldig i vinden. Stort sett går jo prisen til forfattere som er ganske ukjente for folk flest. Så den kan vel skje i år også, mener hun.

Litteraturprofessor Eirik Vassenden er ganske sikker på en av dem:

– Den ene går til Atwood, av flere grunner: kvaliteten på forfatterskapet, aktualiteten – også i omtrent hele forfatterskapet, og det faktum at Svenska Akademien har en – ahem – gjeld å gjøre opp. Den andre kan finne på å gå til en mer kompromissløst litterær forfatter som Fosse, eller – äntligen!? – McCarthy.

Mannen som avskrev Dylan totalt i egen blogg

– I år regner jeg med at Akademiet tar litt hensyn til alt bråket og minst velger én kvinne. Da er Margaret Atwood et strålende navn, selv om det visstnok er en annen kanadiske poet som er bookmakernes favoritt nemlig Anne Carson. Siden det blir to priser i år, drømmer jeg også om en norsk forfatter. Der slutter jeg meg til Ketil Bjørnstad som mener at Lars Saabye Christensen og ikke Fosse er vår fremste kandidat, sier Knut Gørvell i Cappelen Damm. Han minner oss om at han skrev blogg og avskrev Bob Dylan rett før Dylan fikk prisen. Og legger til:

– Realistisk sett har jeg mer tro på den albanske Ismael Kadare. Så hvis du må ha to navn blir det Margaret Atwood og Ismael Kadare.

– Ingen grunn til noen annen enn Ferrante

– Jeg tror nok Joyce Carol Oates ligger godt an, melder Berit Skillingsaas Nygård, biblioteksjef i Trondheim.

– László Krasznahorkai, foreslår Leif Bull, kritiker i Bokvennen litterær avis. Det samme gjør Tine Kjær, forlagsdirektør i Cappelen Damm.

Cathrine Sandnes i Gyldendal svarer annerledes:

– Jeg ser ingen grunn til å gi den til noen annen enn Elena Ferrante. I gamle dager kunne man ha innvendt at hun er altfor populær og lett tilgjengelig. Men etter Bob Dylan er alt mulig. Selv Therese Johaug kan få Nobelprisen i litteratur nå.

Hennes kollega Harald Ofstad Fougner sender to navn og en knyttneveemoji etterpå: Jon Fosse og Olga Tokarczuk.

Og en tredje kollega, Cathrine Bakke Bohlin, svarer: Olga Tokarczuk og Jamaica Kincaid.

Kulturrådets grand old woman, Mari Finess holder på Margaret Atwood og Haruki Murakami. Aschehougs grand old man, Ivar Havnevik, tror på Atwood og en lyriker fra Asia.

–Joyce Carol Oates og Margaret Atwood. Er det premie? spør Tiger Garté i Goliat.

– Afrika for dårlig representert

– Ngugi wa Thiong’o burde få den, Afrika er dårlig representert på prislista. Og forfatterskapet hans er bredt, med skjønnlitteratur for voksne og barn, samt dramatikk og sakprosa. Med de siste års hendelser i komiteen in mente, vil det være dristig av dem å gi prisen til Margaret Atwood. Den takketalen skulle jeg gjerne hørt og sett! Det er sikkert mange norske forlagsfolk som håper på Knausgård eller Fosse. De burde også ta med Zadie Smith på lista si. Et lysende forfatterskap. Og så er det sjælveste Mikkjel Hølbekken, da (ja, det skal være en korrekt oversettelse). Han har sett for mange dårlige pornofilmer, men skriver stort. Ellers: Som alltid umulig å tippe! svarer Dag Larsen ved Norsk Barnebokinstitutt.

Og hva med sakprosa?

– Uff, sånne spørsmål er både gøyale og avslørende på samme tid, mener Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

– Sjansen er stor for at det blir en eller annen man burde ha lest, men som man bare så vidt aner hvem er. Jeg håper i det minste én av de to prisene går til en sakprosaforfatter, for tildelingen til Svetlana Aleksijevitsj for noen år tilbake bør ikke bli stående som en engangshendelse for denne sjangeren. Personlig har jeg sansen for historikere som for eksempel Peter Englund. Men nå gikk vel han tilbake igjen til Akademiet tidligere i år, så da er det lite sannsynlig at han får den. Hva med Anthony Beevor, som kommer til Trondheim og Oslo i løpet av helgen? Det hadde vært et scoop! Den andre prisen går sikkert til en skjønnlitterær forfatter av hunkjønn. Eller Jon Fosse, som et passende vorspiel til Frankfurt.

Merete Røsvik, redaktør av Prosa, tror på to skjønnlitterære priser:

– Etter å ha studert dei 14 som er igjen i Svenska akademien (kor det no berre er to kvinner att!), trur eg at dei satsar på representasjon av begge kjønn og både poesi og prosa, men vel bort dei engelskspråklege sidan dei to siste prisane gjekk til Bob Dylan (2016) og Kazuo Ishiguro (2017). Eg tippar difor den syriske poeten Adonis og polske Olga Tokarczuk, som i houvdsak er prosaist. Las Løperne av Tokarczuk i fjor, og ho imponerte veldig med både samtidsanalysene og formuleringsevna!

Despentes? Lianke? Erpenbeck? Wales?

– Virginie Despentes! Tenk, det hadde vært kult, da. Sammen med Ian McEwan eller Olga

Tokarczuk. Norske: Vigdis Hjort? spør Kjersti Herland Johnsen i Gyldendal.

– Jeg kan jo tippe på Margaret Atwood og Jenny Erpenbeck, sistnevnte ikke særlig sannsynlig, men personlig favoritt, sier kritikerlagets Anne Merethe Prinos.

– Håper at Margriet de Moor får en, men vanligvis blir man jo skuffet. Hadde vært fint med en forfatter fra Wales som aldri har fått Nobelprisen, men jeg tror ikke de har en som er sterk nok for tida, sier oversetter Gabriele Haefs.

Både håp og tro i Fosse-leiren

– Eg har i grunnen berre eitt svar: Jon Fosse. Han har etter kvart fått ein såpass sterk posisjon som vår arvtakar etter Ibsen, at eg ser på det som sannsynleg, svarer Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening.

Anja Rålm, redaktør i Krimklubben hos Cappelen Damm, istemmer:

– Hadde jo vært veldig kult om Jon Fosse fikk den.

Ragnfrid Trohaug i CappelenDamm har en utfordrer til Fosses favorittstempel:

– Både Margret Atwood Jon Fosse er framleis gode kandidatar, og Knausgård siglar opp som ein openberr kandidat og norsk utfordrar til Fosse.

Emilie Jarto i EBOK.no er også på strandebarmsporet:

– Må tro og håpe på Jon Fosse. Hadde unektelig vært fint med en kvinne, så den som får pris nr. 2 i år blir Margaret Atwood.

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, svarer: Adichi Chimamanda Ngozi og Jon Fosse

Inside Samlaget: Champagnen sto klar

Men her får vi svar fra en Samlaget-insider, Bente Riise, som nå er i Norsk Tidsskriftforening. Hun nevner Margaret Atwood, men også:

– Jon Fosse. Ein stor og vid forfattarskap med både romanar, dikt, drama, sak og songar. Han har ei unik røyst, flott språk og dessutan musikken innvortes. Etter å ha vore med på førebuingar til Nobelprisen fleire gongar i Samlaget, der alle rotete redaktørpultar vart vaska og rydda, champagne kjøpt inn og høge vinglas skaffa, ville det vore fint om dei kunne sprette champagnen. Og Jon kunne tatt seg ein stor porsjon potetball. Eller blir det knödel, der han er no?

Frederik Lønstad i Cappelen Damm har et annet, norsk forslag:

– Jeg håper – kanskje litt mindre tror – at Karl Ove Knausgård får den ene. Hadde Michel Houellebecq fått den andre hadde jeg vært en lykkelig mann.

Tre tips fra verden – og litteraturhuset

Andreas Liebe Delsett, programsjef på Litteraturhuset i Oslo:

– Hvis man skal dømme ut fra bettingselskapene er det iallefall en god sjanse for at det blir en forfatter som har stått på Litteraturhusets program – 16 av 26 på den siste lista jeg så. Jeg håper veldig at det blir enten polske Olga Tokarczuk som gjester Litteraturhuset 23.10, eller ungarske Laszlo Krasznahorkai som var her i august og hvis siste bok på norsk er en av de aller beste jeg har lest i år. Ellers har jeg i mange år hatt Ngugi Wa Thiong’o som en favoritt, og synes han er en som så veldig fortjener den.

Og prisen for mest kreative svar på vår rundspørring, går til Lindy Andersen i Fontini:

1. Astrid Lindgren. (De sier at prisen ikke kan deles ut posthumt, det har de aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at de kan klare.)

2. Astrid Lindgren, igjen. (De sier at ingen kan få prisen to ganger, det har de aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert de kan klare)

LES I MORGEN: NORSKE FORFATTERE UTPEKER VINNERNE