Å være viktig for noen

- Jeg ønsker å formidle et eller annet om det jeg tror er alle menneskers innerste ønske: å få være viktig for noen, forteller Gudrun Skretting, en av vårens barne- og ungdomsbokdebutanter.

Gudrun Skretting er en av vårens barne- og ungdomsbokdebutanter. Skretting er utdannet klassisk pianist ved Norges Musikkhøyskole, og hun har gått forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt. Hennes første roman, Anton og andre uhell, utkommer i midten av februar. Bli bedre kjent med henne her i vår ukentlige spalte. 

 

Forfatter: Gudrun Skretting, 44

 

anton

 

Aktuell med: Anton og andre uhell (Aschehoug)

12 år gamle Anton Albertsen får vite at han er et uhell – eller ”en rift i gummien” som faren hans kaller det. Anton får det for seg at han på et eller annet vis må forsvare sin eksistens her på jorda med å gjøre noe meningsfullt. Han bestemmer seg, med god hjelp av bestevennen Ine, for at han skal hjelpe faren sin med å få seg dame. Det viser seg ikke å være så lett.

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Jeg hadde lyst til å lage en historie som var både varm og morsom på samme tid, om sånt som jeg selv liker: forviklinger, forelskelser og skikkelig pinlige situasjoner. Samtidig ønsker jeg å formidle et eller annet om det jeg tror er alle menneskers innerste ønske: å få være viktig for noen.

 

Tre barnebok-favoritter:

– Maria Parr: Vaffelhjarte. Hjertevarm, sprelsk og morsom.

– Astrid Lindgren: Emil i Lønneberget. Jeg kommer ikke utenom Lindgren. Er særlig glad i Emils pappa (og i Allan Edwall. Måten han roper Eeeemil! på er et av mine mest frydefulle barndomsminner).

– Guus Kuijer: Sammen for alltid. Aktuell og ekte, tar barnet på alvor. Samtidig full av humor.

 

Sjekk ut:

Jeg synes Ingrid Ovedie Voldens Alt som teller (Aschehoug) høres spennende ut. Den kommer i mars.

 

Hvordan jobber du?

Nå har jeg jo bare skrevet én bok, men med Anton og andre uhell tok jeg utgangspunkt i tre ideer hentet fra det virkelige liv: et tv-program om verdensrommet, en katalog med hyttetoaletter, og sønnen min som måtte holde et foredrag om østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet, på ungdomsskolen.

Jeg skrev ut noen scener og dialoger før jeg satte meg ned og strukturerte materialet – ved hjelp av en mengde post-it lapper. Så skrev jeg en ti-femten A4 sider hver måned, kapittel for kapittel.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Jeg tror det må ha vært Hector Malots Frendeløs. Moren min leste høyt for oss. Selv den dag i dag elsker jeg å bli lest for.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Adrian Mole. Har alltid vært litt svak for nerder.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Ronja Røverdatter, tror jeg. Hun øver seg på ikke å være redd, og så roper hun ”Hit med litt farligheter!” Det prøver jeg å tenke på hver gang jeg flyr.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

En god barnebok må ta leseren på alvor, den må berøre og engasjere. Og den må nok i større grad enn voksenbøker fange leseren fra første side.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Jeg liker nok Pippi enda bedre som voksen enn jeg gjorde som barn. Så barnet i meg vil nok helst på eventyr med Potter.

 

Foto hovedbilde: Niklas Lello.

0 Delinger