313 stemmer, én bok

– Jeg er lei av at det alltid er folk som ikke har noen relasjon til hijaben som skal mene noe om den. Med denne boken ville jeg gi en stemme til de som selv går med den.

Iman Meskini la for ett år siden ut et innlegg på Instagram, hvor hun spurte følgerne sine: «Hvorfor bærer muslimske kvinner hijab? Hvorfor ser folk på hijaben som undertrykkende? Føles den undertrykkende for den som bærer den?». Og responsen lot ikke vente på seg.

– Jeg fikk så mange ulike svar, og det var veldig interessant at det var et så bredt spekter av meninger. Det var da jeg tenkte at dette kunne bli til en bok, forteller Meskini.

Resultatet foreligger denne høsten, med #minhistorieminmening (Cappelen Damm).

Å sette unge muslimske jenter i fokus er noe Meskini ikke er ukjent med. Gjennom rollen som Sana i den populære ungdomsserien SKAM, var hun gjennom fire sesonger med på å bryte ned tabuer rundt muslimske jenter.

– Jeg har merket at serien har fungert. Både små barn og godt voksne møter meg med åpne armer og en klem, fordi de føler de kjenner meg. Da har vi gjort noe riktig og noe bra – skapt større forståelse og bidratt til at fremmedfrykten forsvinner.

Få negative stemmer

Engasjementet fra Meskinis følgere var stort. Noen tilbakemeldinger var korte, mens andre var utfyllende fortellinger.

– Jeg måtte ta et valg på hva som skulle være med i boka, og jeg ønsket helst å ha så mange forskjellige meninger representert som mulig, forteller Meskini.

Men å velge fra begge leirer viste seg å være problematisk da spørsmål om tiltalelse til gjengivelse ble aktuelt:

– Da jeg spurte om tillatelse til å bruke noen av innleggene, så var det en del, særlig de som var negative, som ikke ville ha innleggene sine på trykk i en bok, og som sa at de egentlig ikke mente det de fremførte kommentaren. På Instagram skriver folk ofte uten å tenke seg om, det er så enkelt når man kan gjemme seg bak en skjerm. Så jeg slet litt med å finne noen negative stemmer. Derfor er det jo blitt en fin og positiv bok.

«Se mamma, så vakker hun er»

– Jeg var usikker på hvordan responsen kom til å bli, men jeg ble så utrolig rørt da jeg leste gjennom alle svarene. Det var så mye fint og positivt, særlig fra ikke-muslimer, som støttet friheten til å velge selv. Jeg syns det var fint å lese at vi har så mange med oss – og det er viktig å få frem, forteller Meskini.

Det var særlig én historie som rørte henne:

– Det var en norsk kvinne som fortalte at datteren hennes en dag hadde sett Sana på TV og stilt spørsmål om utseende og hodeplagget hennes. Da hadde moren tatt seg tid til å forklare at folk ser forskjellige ut, og vist bilder av ulike mennesker. På en handletur senere den dagen hadde datteren begynt å peke på en dame med hijab. Moren hadde blitt flau, men det neste datteren sa var: «Se mamma, så vakker hun er!». Det var en veldig gripende fortelling, fordi jeg kjente meg igjen i at barn peker og spør foreldrene om hvorfor jeg går kledd sånn. Foreldrene skyr ofte spørsmålet, og svarer at de ikke vet. Ingen vokser opp med negative holdninger og fordommer, det er noe man lærer et sted. Og det at morens samtale med datteren gjorde så mye, syns jeg var et tegn på håp.

Forlaget hevder at «Instagramtråden sier mer enn all verdens forskningsrapporter», men Meskini ser ikke på boken som forskning:

– Boken er ikke ment å være en representativ undersøkelse. Den vil jo uansett ikke være objektiv, siden det er mine følgere på min Instagram som svarer. Men det er også det jeg liker ved boken. Hvorfor skal det alltid være så objektivt og saklig når man snakker om hijab, dette politiske plagget alle har en mening om. Poenget med boken er at det skal åpne for samtale, uten at man skal behøve å ha noe faglig kompetanse eller å være et politisk menneske for å kunne ytre sin mening. Hvorfor en stemme bety noe mer enn en annen?

– Muslimske kvinner er vanlige mennesker

– Det er mange grunner til å gå med hijab, som historiene i denne boken viser. Jeg bærer den først og fremst for å vise min tilhørighet til islam. Islam er det jeg tror på, og det er det jeg minner meg selv på hver eneste dag når jeg tar på meg hodeplagget.

Flere land har gått inn for å forby hijab i offentlige rom:

– Man kan fjerne plagget, men man kan ikke fjerne troen og det den står for, det som er under plagget i hodet og i hjertet. Jeg har fortsatt de samme meningene om hijaben er på eller ikke.

– Hva vil du leserne skal ta med seg fra denne boken?

– At muslimske kvinner er helt vanlige mennesker som alle andre, de bare har på seg ett plagg ekstra.

– Så enkelt kan det sies …

– Så enkelt kan det være også.

(Hovedfoto: Samir Madad)