Poes merkverdige dødsfall

Edgar Allan Poes tekster er for mange synonymt med det uhyggelige og grøssende. Men de færreste vet at han også forlot denne verdenen på en svært nifs måte.

Edgar Allan Poes dødsfall virker som noe han selv kunne skrevet om i sine mange uhyggelige fortellinger. Og kanskje er det passende at mannen som «oppfant» den moderne detektivfortellingen, også forlot denne verden ved å etterlate seg et vaskekte mysterium.

Mannen i grøftekanten

Det var en kald og regntung kveld i Baltimore 3. oktober 1849. Det var valgdag, og journalist Joseph W. Walker trosset regnet for å legge turen til stemmelokalet Gunner’s Hall. Da han nærmet seg lokalet så han en skikkelse kave rundt i grøftekanten utenfor. Mannen var sinnsforvirret og kledd i loslitt tøy. Da Walker nærmet seg så han at mannen var ingen andre enn poeten Edgar Allan Poe. Poeten hadde problemer med å svare for seg, og på en lapp Walker sendte for hjelp skrev han at Poe var «i stor nød, og … hadde behov for umiddelbar hjelp».

POE: Forsvunnet i fem dager, og i stor nød da han ble funnet.

Poe ble tatt med til Washington Medical College, hvor dr. John Joseph Moran behandlet ham. Moran noterte en detaljert beskrivelse av Poes utseende den dagen: «En flekket, slitt og gammel bombasin-frakk, bukser i samme tilstand, et par nedslitte sko, og en gammel stråhatt». Klærne tilhørte underlig nok ikke Poe selv – og det var veldig ulikt ham å bruke slitt tøy. Poe var aldri våken lenge nok til å forklare hvordan han hadde havnet i denne situasjonen.

Natten før han døde skal Poe igjen og igjen ha ropt ut navnet «Reynolds», men det er uklart hvem han refererte til. Moran nektet folk å besøke Poe, og plasserte ham i et rom med gitter for vinduene, i en del av sykehuset som var reservert for fulle folk. Poes siste dager ble tilbragt svevende i en delirisk tilstand fylt av hallusinasjoner. Noen kilder hevder at Poes siste ord var «Lord help my poor soul», før han endelig døde tidlig om morgenen søndag 7. oktober.

Underlig nok ble også hans elskede katt, Catterina, funnet død samme dag.

En kaldblodig begravelse

Poe hadde uken før, den 27. september, forlatt hjembyen Richmond, for å reise til Philadelphia for å redigere en diktsamling. Men han kom aldri frem. Poe møtte heller ikke opp til en avtale i New York, hvor han skulle eskortere tanten sin tilbake til Richmond til hans eget bryllup. Poes reisekoffert skal også ha forsvunnet, før den senere ble funnet på Swan Tavern i Richmond.

SWAN TAVERN: Her ble Poes koffert funnet etter hans død.

Poe ble begravet mandag 8. oktober 1849, med kun syv personer til stede. En kilde hevdet at begravelsen var både «kaldblodig» og «ukristelig». Poes onkel hadde sørget for en enkel kiste, uten håndtak, navneplate, silkefor eller pute til Poes hode. Begravelsen varte kun tre minutter, og presten skal senere uttalt at han ikke gadd å dra ut prekenen siden det var så få tilhørere.

Men fremdeles var det få som visste hvorfor han døde, og årsaken til dødsfallet er et mysterium den dag i dag. Dessverre har Poes pasientjournal, inkludert dødsattesten hans, forsvunnet. Men det har ikke stoppet folk fra å spekulere rundt det mystiske tilfellet med Edgar Allan Poes endelikt.

Ble han forført av flasken?

Kan det ha vært alkoholisme som drev Poe til vanvidd den fatale oktobernatten? Ja, var det mange som mente rett etter hans død.

Poe var i mange år gift med Virginia Eliza, og etter hennes tidlige død ble Poe svært ustabil. Hans forlovelse med poeten Sarah Helen Whitman skal ha falt i grus grunnet Poes drikkeproblem og underlige oppførsel. Det var ingen hemmelighet at Poe hadde slitt med alkohol store deler av sitt voksne liv, men årene før sin død var han «på vannvogna» og et aktivt medlem av Avholdsbevegelsen.

HVILESTED NUMMER TO: Poes andre hvilested i Baltimore.

Til tross for dette, trodde flere at Poe hadde drukket seg til døde. Hans nære venn J.P. Kennedy skrev at Poe var blitt «forført av flasken».

Men alkoholen alene kan ikke forklare de fem dagene Poe var forsvunnet – ei heller de loslitte klærne han var ikledd da han ble funnet. Men det var en populær teori, anført av en av Poes bekjente, Snodgrass, som var overbevist om at alkohol hadde skylden for Poes død. Men Snodgrass var også et ivrig medlem av Avholdsbevegelsen, og skal ha brukt Poes død som et eksempel i hans avholdsarbeid, som en historie til advarsel.

Legen Moran talte i mot dette, og hevdet at Poe ikke var beruset eller luktet fyll da han kom til sykehuset. Enkelte aviser rapporterte at Poes død var grunnet «congestion of the brain» eller «cerebral inflammation», pynteord for skammelige dødsfall som alkoholisme.

Cooping?

VALGFUSK: «Coopers» har funnet sitt nyeste offer.

Den teorien som har fått mest anerkjennelse, er at Poe falt offer for en praksis kjent som “Cooping”. Dette var en metode for valgfusk utført av gjenger på 1800-tallet hvor et intetanende offer ble kidnappet, utkledd og tvunget til å stemme på én kandidat flere ganger under ulike identiteter. Valgfusk var veldig utbredt på denne tiden, og særlig i Baltimore. Poe ble dessuten funnet utenfor et valglokale hvor det var vanlig at «coopers» fant sine ofre. Dette kan forklare Poes underlige oppførsel dagene før han døde.

Sykdom eller hjernesvulst?

En av de nyeste teoriene rundt Poes dødsfall er at poeten hadde en hjernesvulst, som påvirket oppførselen hans. Et bevis for dette var da Poes levninger skulle flyttes til et nytt minnesmerke to tiår etter hans død. Tiden hadde ikke vært snill mot den billige kisten, som falt sammen da den ble tatt opp av jorden. Arbeiderne bemerket da at det var en hard masse som rullet rundt inni hodeskallen. Vi vet i dag at hjernen er noe av det første som råtner vekk etter dødsfall, men hjernesvulster kan derimot forkalkes til en hard masse etter død.

POES BOLIG: Poes hjemsted i Baltimore.

Andre nye, og underlige, teorier hevder at forgiftning av karbondioksid og tungmetall kunne forklare Poes hallusinasjoner og oppførsel. Men en undersøkelse av Poes hår viste at kvikksølvnivået i systemet hans var langt under det man regner som forgiftning.

Det er også foreslått at Poe kan ha lidd av rabies, da flere av symptomene som hallusinasjon, delirium og lav puls sammenfaller med dette. Dessuten tar det rundt fire dager å dø av rabies når det først bryter ut. Rabies var et vanlig virus på denne tiden, men ikke noe bitt fra dyr ble funnet på Poe og han skal ha drukket mye vann løpet av sine siste dager– noe rabiespasienter ofte ikke ønsker.

En mindre skummel teori var at Poe rett og slett døde av influensa, som kan ha utviklet seg til en dødelig lungebetennelse på sykehuset. Poe hadde besøkt lege med feber i dagene før han skulle reise, og legen hadde frarådet ham å dra. Det dårlige været dagene før Poe ble funnet kan ikke ha bedret sykdommen, og høy feber kan forklare hallusinasjonene og Poes forvirrende tilstand.

Pennen stilnet ikke

Hva det var som førte til at Poe forlot denne verden i en alder av førti, en oktoberdag for snart 170 år siden, er fremdeles et mysterium. Men hvis du trodde døden var nok til å stilne Poes penn, tar du feil. I hvert fall hvis vi skal tro Lizzie Doten, et medium som på 1860-tallet utga en diktsamling hun hevdet var blitt diktert til henne av Poes gjenferd. Poes forlovede, Sarah Helen Whitman, hyret også et medium som flyttet inn hos henne da hun også trodde Poes ånd forsøkte å kommunisere med henne.

Kanskje kunne de heller spurt Poes gjenferd om hvordan han kom til å ende opp i en grøftekant i Baltimore natten tredje oktober?

 

 

-- annonse --