Livet har vært lettere etter at litteraturfestivalen på Lillehammer kastet tema-tvangstrøyen. –Befriende, mener festivalsjef Marit Borkenhagen.
Norsk Litteraturfestival klarte det ingen norske tippeligaklubber klarer for tiden: Å samle godt over 20 000 engasjerte publikummere.
–Det har vært sunt for festivalen ikke lenger måtte knagge programpostene på ett overordnet festivaltema. I mange tilfeller ble det en tvangstrøye og førte til litt søkt programmering. Nå kan vi ha flere forskjellige fokus og det er fint og føles befriende, sier Marit Borkenhagen. I sitt tredje år som festivalsjef kunne hun glede seg over drøyt 24 000 besøkende.
Aktualitet på flere fronter for Marit Borkenhagen og Norsk Litteraturfestival.
Høy kvalitet
–Nå har vi mulighet til å skape aktualitet på flere fronter i programmet. I år kunne vi for eksempel ha fokus på Russland og Ukraina, sier Borkenhagen, og trekker frem Svetlana Aleksijevitsj og Andrej Kurkov som to av festivalens hyperaktuelle gjester.
De fleste besøkende syntes å være skjønt enige om at årets festival holdt svært høy kvalitet. Så er det heller ingen utpreget «småbyfestival» vi snakker om her – med fire fast ansatte, nærmere 200 frivillige og et budsjett på 7 mill. kr.
Delte opplevelser
Så bra går det på Lillehammer, at man er i ferd med å vokse ut av lokalene. Fulle hus var regelen, mer enn unntaket: –Det er vi delvis skyld i selv, kan Borkenhagen forteller. Vi har gått ned fra 250 programposter til drøyt 200, hvilket vi synes er passelig. Det er hyggeligere med fulle hus, hvor flere kan dele de samme opplevelsene og snakke om dem etterpå. Men til de aller mest populære postene kunne vi ønsket oss noen større saler.
Selv trekker hun frem festaftenen med Kjell Askildsen, Julian Barnes og Yahya Hassan på Maihaugen som årets høydepunkt: –Det var flott å få lov til å oppleve tre av de aller beste vi har, fra hver sin generasjon og hver sin sjanger.
