15.000 italienske skritt om dagen

Anne Marte Hagen (Foto: Privat)

HJEMMEKONTORET: Redaktør i Bladkompaniet Anne Marte Hagen sparer inn 2 timer daglig i reisetid. De fyller hun med å gå minimum 15.000 skritt i skogen, hvor hun samtidig lærer seg italiensk.

– Hvor er ditt hjemmekontor?

– Jeg sitter for det meste nede i stuen. Har hentet hjem skjerm og tastatur fra jobben, og det fungerer veldig bra. Når været er fint, setter jeg meg også gjerne ut på terrassen. Siden jeg i mange år arbeidet som frilans korrekturleser og språkvasker, var det ikke noen stor overgang å måtte jobbe hjemmefra på fulltid igjen.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Vi i Bladkompaniet har jo en jevn produksjon av historiske serieromaner hele året, så de opptar mesteparten av tiden min. Ved siden av de seriene som allerede er ute i butikk, er jeg i gang med å utvikle flere nye, spennende prosjekter. I tillegg leser og vurderer jeg engelske manus.

– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?

– Jeg sparer omtrent to timer hver dag, og de bruker jeg til å gå tur – som regel med en lydbok eller podkast på øret. Jeg prøver å gå minimum 15 000 skritt per døgn og da helst i skogen. Og så har jeg begynt å lære meg italiensk! (Det passer ypperlig å gjøre i skogen, hvor jeg kan prøve meg på ord og uttrykk med italiensk schwung uten at noen hører meg.) Målet er å reise til Gardasjøen og kunne gjøre meg noenlunde forstått når verden en dag har blitt normal igjen.

– Hvilken bok leser du?

– Jeg leser alltid flere bøker på en gang. Akkurat nå holder jeg på med Jessica Fellowes’ bok Strålende unge døde, en skikkelig kosekrim som jeg gjerne skulle ha gitt ut selv. I prosjekt «Relesing av gamle klassikere» har jeg begynt på Miguel de Cervantes Saavedras Don Quijote. I tillegg leser jeg Nå er dagen over. Den er skrevet av en av mine kolleger, Heidi Bunæs Bang, etter at datteren på seks år døde – en vond, men nydelig bok.

– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

– Det må bli Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. Denne historiske romanen fra Island er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Handlingen foregår i tiden etter det store vulkanutbruddet på Island i 1783, som varte i et helt år og resulterte i hungersnød i hele Europa. For å unngå at islendingene døde helt ut, planla kolonimakten Danmark å tvangsflytte alle arbeidsføre fra Island til Finnmark og Danmark. Men først sendte de opplysningsmannen Magnús Árelíus Egede for å vurdere situasjonen og samtidig måle opp øya. Vi følger så Magnús Árelíus’ ferd over øya. Denne boken har alt: en spennende historie, morsomme scener, nydelige beskrivelser, historiske fakta og godt språk.

– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

– «Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likså vel som du, – eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det. Jeg vet nok at de fleste gir deg rett, Torvald, at det står noe slikt i bøkene. Men jeg kan ikke lenger la meg nøye med hva de fleste sier, og hva det står i bøkene. Jeg må selv tenke over de ting og se å få rede på dem.» (Nora Helmer i Et Dukkehjem)

– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

Pride and Prejudice. Jeg elsker Jane Austens finurlige ironi, men den kommer best frem når man leser bøkene på originalspråket.

– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

– Å kunne omgås og klemme hvem jeg vil. Å kunne gå på konsert. Å kunne reise. Jeg hadde opprinnelig planlagt å dra til Finland nå i april for å høre sønnen min spille med Åbo filharmoniske orkester.

– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

– Den vil jeg sende til salg- og markedsansvarlig i ebok.no, Emilie Jarto.

 

 

-- annonse --