«Den høje, blonde kvindes lattermilde fremtoning er en meget væsentlig årsag til suksessen». Kronprinsessen er bare en av de norske Frankfurt-ingrediensene som fascinerer Politiken. Nå ønsker flere et dansk gjesteland-initiativ.
Politikens Europa-korrespondent Erik Jensen har fulgt den norske gjesteland-satsingen i Frankfurt tett: Han er imponert over medieuttellingen med 800 artikler i tysk presse og tallrike TV-innslag – og gir særlig en person æren for nettopp det: kronprinsesse Mette-Marit: «Den høje, blonde kvindes lattermilde fremtoning er en meget væsentlig årsag til suksessen».
Avisen følger står på perrongen når litteraturtoget ruller inn på stasjonen i Frankfurt og melder at «Mette-Marit går lidt stift og ser ud til at koncentrere sig om bare at komme frem trods den kroniske og livstruende lungesygdom, hun lider af. På de høje hæle i de hudfarvede sko fra Christian Louboutin, hun ifølge den observante udsendte fra norsk Se og Hør bar ved alle sine offentlige optrædener i Tyskland. Det er ikke let at være kongelig og skulle acceptere, at hver eneste detalje i ens fremtoning bemærkes og endevendes. For Mette-Marit findes trøst og redning i bøgerne.»
– Dette eller intet
Avisen beskriver popstjerne-mottagelsen kronprinsessen har fått, inntoget av 110 forfattere og eksplosjonen i antall «norske» bokutgivelser i Tyskland – med den norske forleggerforeningens Kristenn Einarsson som entusiastisk sufflør. «Global norsk bogsucces glider som smurt i oliepenge og prinsesse-glamour», skriver Politikken i sin artikkel om Frankfurt-satsingen og hva de omtaler som den litterære gullalderen i Norge.
I avisen kommenterer Einarsson også kritikken som er kommet mot gjesteland-investeringen:
– Det er en helt grei debatt. Men realiteten er at det er snakk om peanuts, det som er avsatt til dette store fremstøtet, og det finnes ikke noe alternativ. Pengene – seks norske kroner for hver av våre skatteytere – ville ikke gått til nødlidende forfattere hvis vi hadde takket nei til statens tilbud. Det var dette eller intet.
Snart Danmarks tur?
Den norske suksessen synes også å ha gjort inntrykk på Lars Boesgaard, leder i den danske forleggerforeningen. I sommer hadde han et møte med Frankfurtmessens direktør Juergen Boos, og Boesgaard skal ha forhørt seg om hva som kreves for å havne i spotlighten på verdens største bokmesse.
I januar skal foreningen beslutte hvorvidt man ønsker å søke dansk gjesteland-status. Dette krever ressurser, og Boesgaard fremholder at Norge er heldige å være i besittelse av en velskjøttet forleggerforening og en regjering som støtter kulturen.
– Hvorfor skulle ikke vi kunne ta med oss gode forfattere, den kongelige balletten, symfoniorkesteret og artister som Vilhelm Hammershøi til Tyskland og være stolte? spør Lars Boesgaard i avisa Politiken.
Uansett vil det bli noen år til man kan glede seg over dansk æresgjest-status. De neste årene er allerede Canada (2020), Spania (2021), Slovenia (2022) og Italia (2023) på plass.
(foto: Claus Setzer)
