Klimadugnad mellom permer

Ottar Samuelsen flyr ikke lenger verden rundt etter Bruce Springsteen. Nå reiser han videre i livet i elbil og trikk. Årsaken er denne boka.

– Jeg er stolt og glad over at dette virkelig har blitt et dugnadsprosjekt. Det har blitt det prosjektet vi hadde håpet på da vi satte det i gang, sier Ottar Samuelsen. Dinamo-forleggeren klapper tilfreds på boka som ligger på bordet foran ham: Folkets klimadugnad.

Boka bærer undertittelen «Med råd og tips til deg som vil bidra». Og i så måte holder den sannelig hva den lover. For her handler det både om de «vanligere» temaene som elbil, solcellepanel og kildesortering. Men også hundrevis av tips om vedlikehold og reparasjon av hus, hjem og klær, loppemarked og gjenbruk, matauk fra grønnsakhage, fiske og fangst, utlån av alt fra sports- og fritidsutstyr til bil – i stedet for å kjøpe, og så videre, og så videre.

Erna er med

Her bidrar mange initiativrike, smarte og nevenyttige «vanlige» nordmenn, kapasiteter på ymse områder fra solenergi til bilindustri, og flere samfunnsstørrelser. Blant mange andre har Dinamo klart å få med statsminister Erna Solberg og lederne for samtlige norske partier på Stortinget, med hvert sitt bidrag til boka. Med er også NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Vi har bare fått gode tilbakemeldinger underveis. Alle sier at dette er perfekt timing i disse klimatider, sier Samuelsen.

Erna Solberg kan i sitt fyldige bidrag røpe at nettopp engasjementet for miljø var en av grunnene til at hun først engasjerte seg i politikken på 1980-tallet. Jonas Gahr Støre understreker at «klimaproblemet er, sammen med bekjempelse av sult og fattigdom, vår tids største utfordring.»

Har ingen eksospotte

– Selv er jeg ingen ekspert på disse spørsmålene, sier Ottar Samuelsen. – Jeg er kun et interessert men­neske som ønsker å leve etter en av de fineste verdiene norske bønder har for sin virksomhet − at gården skal overleveres fremtidige generasjoner i bedre stand enn man selv overtok den. Jeg vil at kloden skal overføres fremtidige generasjoner i bedre stand enn vi overtok den.

Foto: Thinkstock

– I 1975 var jeg student ved Universitetet i Lund i Sverige, for å bli økonom, med utsikter til spennende jobb og muligheter til et liv med forholdsvis høy materiell standard. Samtidig kom tydelige signaler om at kloden vår ikke hadde ubegrensede ressurser. Boka The Limits to growth var utgitt med blant andre professor Jørgen Randers som medforfatter, og beskrev en computersimulering av økonomisk vekst opp mot befolkningsveksten i en verden med begrensede naturressurser. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg, forteller Ottar Samuelsen. – En av oppgavene jeg fikk i Lund, var å skrive om oljeindustrien. Under­veis kom jeg i kontakt med mange ressurspersoner, blant andre viseadmi­nistrerende direktør i Esso, Øystein Dahle. Han sa «Du må huske; jorda har ingen eksospotte». Det er et utsagn som har fulgt meg siden. Det har bidratt til et engasjement for natur og miljø som har gitt meg utfordrende og spen­nende styreverv, blant annet i WWF og Skiforeningen.

Loggfører skiturer

Nettopp Skiforeningen og skisporten har gjort ham til et vandrende klima-barometer. Selv er han ivrig skiløper og har loggført hver eneste skitur han har gått de siste førti årene («Joda, jeg vet jeg er en nerd»).

– Da jeg satt i styret i Skiforeningen i 1989 og 1990, var vintrene så milde at vi måtte hente 3000 tog-lass med snø fra Finse for å få arrangert Holmenkollen skifestival. Milde vintre hadde jeg opplevd før, men ikke vintre der det ikke var mulig å gå på ski i Marka. Da kom uroen sigende. De aller fleste slo seg til ro med at dette var naturlige endringer i klimaet. Og kanskje var det det. Likevel, gjennom loggbøkene har jeg sett at vintrene er blitt flere uker kortere bare i min levetid. Og tregrensen har steget hundre meter i løpet av de 40 årene jeg har gått i fjellet.

Faresignaler

I sitt forord til boka lister Ottar Samuelsen også opp en rekke faresignaler andre steder på kloden: At korallrevet i Great Barrier Reef er i ferd med å dø, at sommerisen rundt Arktis holder på å forsvinne, at det er 10 grader og styrtregn på Svalbard i februar, at det dyrkes vindruer i områder der dette tidligere var en umulighet, at øysamfunn i Stillehavet er dypt bekymret for økt havnivå, at stormene i Mexicogulfen er blitt sterkere og sterkere. Etter hvert velkjente bilder fra media for mange av oss.

– De aller fleste forskere er enige om at de endringer vi ser, er menneske­skapte – og jeg tror på klimaforskerne, sier Ottar Samuelsen.

– Nå er derfor tiden kommet for å gjøre noe konkret. Og denne boka er vel mitt lille bidrag. Jeg og de som har bidratt til boka ønsker å fortelle at det er mange som er i gang med klimadugnad! Og vi vil ha med oss flere!

Blant de som har meldt at de er med, er landets bokhandlere:

– Alle kjedene blir med på dugnaden og har tatt inn boken. Det er vi veldig glade for, sier Ottar Samuelsen.

Har egen «svartebok»

– Du er vel selv et dydsmønster på klima-siden?

– Å, nei, du. Slett ikke!

Og det er lett å tro ham på det. De som kjenner Ottar, vet at han har fløyet kloden rundt for å følge sine store rockehelter på konsert – i særdeleshet Bruce Springsteen.

Men nå er det slutt på et liv i sus og Bruce:

– Slik kunne jeg rett og slett ikke holde på. Arbeidet med Folkets klimadugnad gjorde meg bare enda mer bevisst på det.

Løsningen for loggførings-nerden Samuelsen var selvsagt nok en notatbok:

– Jeg har min lille «svartebok». Den har jeg kalt «My global climate footprint». I den skriver jeg opp hva jeg bruker av CO₂. Både når jeg flyr, kjører bil, ikke kaster mat og så videre.

Har gått sport i det

Hvilke grep har du konkret gjort?

– Jeg er glad eier av en elbil. Mitt gamle CO₂-monster har fått hvile. En sjelden gang må den kjøres. Men der jeg fylte en drivstofftank hver fjortende dag, fyller jeg nå en tank hver fjerde måned. Jeg flyr mye mer bevisst og har jeg satt et tak for antall flyturer per år. Flere og flere ferier er kortreiste. I tillegg til Norge har Danmark og Sverige fine feriemål. Jeg kaster minimalt med mat. Fritidsaktiviteter er knyttet til natur og kultur, ofte i nærområdet. Elbil til fotballkamper eller til Oslo Konserthus gir ikke spesielt store utslipp. Jeg reiser kollektivt så ofte som mulig. Det aller beste er at det har gått sport i dette. Jeg synes det er inspirerende å forsøke å bidra.

Og resultatene har ikke uteblitt:

– Ved noen enkle grep har jeg halvert CO₂-utslippet mitt og derved overopp­fylt Paris-avtalen, sier han med et smil. – I tillegg merker jeg at lommeboka har lagt litt på seg.

Trass i alle dystre klima-tegn i tiden velger Ottar Samuelsen å være optimist:

– Det skjer også mye bra på mange områder nå. Problemer som er skapt av mennesker kan løses av mennesker.