Jon Hjørnevik selger jevnt og trutt av sine "rare og ulne" dikt.
Han er egentlig reklamemann, men skriver diktbøker i et voldsomt tempo. På månedens lyrikkliste er han representert med samlesamlingen Jon Hjørnevik samlar seg.
Mellom Børli og Fosse, flankert av Haram og Rimbereid har en fremmed blomst slått seg til i lyrikkfloraen. Skjønt fremmed og fremmed. Han har vært her noen år nå, gitt ut en rekke diktbøker og en bok om norsk fotballhår siden debuten med I ein sofa frå Korea i 2001. Men egentlig har han full jobb.
Vi snakker om Jon Hjørnevik (43) fra Voss, men med røtter fra det lille stedet Hjørnevik mellom Bergen og Voss, stedet som er så lite at det ifølge forfatteren står Hjørnevik på begge sider av det blå skiltet som angir stedsnavnet. Men hvordan passer denne mannen som ifølge seg selv skriver «ulne, rare dikt» inn mellom Børli og Fosse?
– Som Helge Torvund sa det. Dette fell ikkje naturleg på plass i den norske lyrikkhausten, sier Jon Hjørnevik.
Mannen som innehar fjerdeplass på månedens lyrikkliste er en hyppig gjest på opplesninger og bokarrangementer, der han gjør stor suksess med sin særegne stil. Når får han tid til å skrive alle bøkene sine, og hva skriver han om egentlig?
– Eg skriv i arbeidstida og på fritida. På kveldstid og på si. Men meir på dagtid enn kveldstid. Skråblikk på kvaragshendingar, med vekt på overraskande sluttsettninger og KO-punch i siste vers.
– Likhetstrekk mellom reklameskriving og poesi?
– Det er jo litt Formel 1. Det handlar om å komme raskt til mål. Korte, kjappe vendingar. Finne noko treffande. Men diktinga er mykje, mykje friare enn reklamen. Det er ei heilt anna greie.
Forfatteren selger altså stadig bra av sin greatest hits-bok fra 2010, men er igjen aktuell med en splitter ny diktsamling. Heimekontor i Gravferda kommer ut i disse dager. Sjangeren er fremdeles humor, hvis noen skulle lure.
Med forfatterens tillatelse bringer vi her et eksempel fra den kommende boken:
Me manglar berre purreløk
No kjem dei hit på middagstreff,
eit par eg knapt nok kjenner,
eg kvir meg som eit helvete,
eg frys og hakkar tenner.
Så kjem ein syltynn fyr i dress,
ho er ei fyldig druse,
det er ho som dreg på han,
no fyller dei opp huset.
Eg seier nesten ingen ting,
eg drikk eit glas promille,
eg vil heller skyta meg,
med fondy står tida stille.
Eg har ingenting til felles
med han i spygrøn skjorte,
ein lang og syltynn skrytebukk
som pjattar på der borte.
Drusa hans ho ynkar seg,
for smaken er som baken,
ho saknar smak av purreløk,
for purre hevar smaken.
– Me manglar kanskje purreløk,
eg svarar oppgitt drusa,
– me fiksar ein til neste gong,
den kan du få i kusa.
Men om ikkje du vil venta,
har du sidemannen, frøken.
– Me manglar ikkje purreløk,
du tok jo med deg løken.
(Forfatterfoto: Samlaget)
Lyrikk, januar
Lyrikk |
---|
1 Kjenn ditt hjarta falleSamlaget (2010) |
2 Samlede dikt Aschehoug (1995) |
3 Babylonsk harpe Efrem (2013) |
4 Jon Hjørnevik samlar seg Samlaget (2010) |
5 I Guds tanke John Grieg. (2013) |
6 Orgelsjøen Gyldendal (2013) |
7 Livet er den eneste måten Tiden (2013) |
8 Urd Tiden (2013) |
9 Om hvor langt det er til Ullern Tiden (2014) |
10 Stein til stein Samlaget (2013) |
11 Å, høye dag Kolon (2013) |
12 I den ordløse time Lunde (2012) |
13 Litt trist matematikk Oktober (2013) |
14 Voluspå Cappelen Damm (2013) |
15 Teori om det eneste ene Flamme (2013) |
16 Boken for blå dager Schibsted (2007) |
17 Du er aldri glemt Lunde (2012) |
18 Samlede dikt Cappelen (2003) |
19 Jeg fant Tiden (2013) |
20 Dikt i samling Gyldendal (1998) |