I dag feires Samefolkets dag og trollboken «Stallo» skal skremme voksne lesere med samisk overtro.
– Folk som har lest boken har sagt de blir redde fordi den er skummelt troverdig. Da er jeg veldig fornøyd, sier en smilende Stefan Spjut.
Forfatteren Stefan Spjut (40) ga ut sin debutbok Fiskarens garn i 2008 og i 2012 kom Stallo ut på svensk. Først nå er den kommet i norsk utgave. Han har tidligere jobbet som litteraturkritiker i Svenska Dagbladet og kulturredaktør i distriktsavisen Norrbottens-Kurien i Nord-Sverige. Og nettopp herfra finner bokens handling sted. Mellom bakkar og berg i Lappland og dype skoger så langt øyet kan se.
– Det startet først i barndommen min hvor jeg jeg fikk høre mange eventyr og sagn om vetter, troll og stalloer. Naturlig nok så forsvant disse fortellingene etter hvert. Men hvorfor blir det sånn? Disse skapningene trodde man på før i tiden, men med årene har det på en måte blitt visket bort. Jeg tror det var savnet etter troll som fikk meg til å begynne å skrive bok.
Fra gammelt av
Skapningen «stallo» kommer fra den urgamle samiske mytologien og har vært en kjent skapning gjennom mange tradisjoner hos samene og rundt de nordlige områdene i Skandinavia. I eventyr og sagn har stalloer vært kjente figurer som enten har oppstått som menneskeetende troll, demoner eller gjenferd. Vi nordmenn har tusser og troll som kappeter og ligger under broer og venter på geitebukker. Samer har troll som kan hamskifte til skogsdyr og bruke magi.
– Boken er ment for voksne, men det er fortsatt viktig å få det til å bli så realistisk som mulig. Taktikken min er å bruke mye av det ekte, som miljøbeskrivelsene og stedene i handlingen, og blande det inn med det overnaturlige. Jeg vil viske vekk skillet mellom det som finnes og ikke finnes.
Sagnet er bokens kjerne
– Jeg har bygget mye av bokens bakgrunn i sagn og overtro og ut av dem har jeg laget mine egne tvister. I sagnet kan trollene hamskifte og forvandle seg til skogsdyr som for eksempel mus, lemen eller flaggermus. Tvisten er at dyrene også kan få mennesker til å snakke sant.
Anmeldere og kritikere har sammenlignet boken Stallo med bøkene til gamle ringerrever som Stephen King og Ernest Hemingway. Spjut er fornøyd med å bli sammenlignet med forfattere som han selv beundrer og som har inspirert arbeidet.
– Jeg leste mye av Stephen King da jeg var yngre og har, uten å tenke så mye over det, brukt mange av de samme grepene. Småbyskildringene mine er sannsynligvis inspirert av ham.
Inspirert av virkelige personer
– Alle karakterene i boken er personer fra virkeligheten. For eksempel naturfotografen «Gunnar Mygren», morfaren til hovedpersonen «Susso Mygren», er egentlig en gammel kollega av meg i avisen Norrbotten-Kurien. Han heter Sven Hørnell og driver mye luftfotografering i Nord-Sverige i småflyet sitt. Der fikk jeg ideen til de mystiske bildene «Susso Mygren» finner, som morfaren har knipset.
Tror du selv på stallo?
– Nei, jeg tror ikke på stallo. Det er synd at de ikke finnes.
(Foto: Katarina Bakken)
