Romankarakterene til Helene Uri og Nina Lykke måtte i samlivsterapistolen til Sissel Gran i Skien i går kveld.
De tre kvinnene satte fokus på trøblete samliv på Litteraturhuset i Skien i går. Det ble både muntert og interessant.
Med utgangspunkt i romanene Hålke og Nei og atter nei, handlet det om «det vidunderlige, forvirrende og vonde» samlivet, og Helene Uri og Nina Lykkes troverdige og godt skildrede romankarakterer var gjenstand for Grans årvåkne terapeutblikk.
Er det blitt vanskeligere å være fornøyd midt i all vår velstand? Hvor mange svin kan vi ha på skogen og komme unna med det? Hva er vitsen med å leve sammen? Hva er vitsen med å gå – det blir jo det samme, bare med en ny person? Hvor dårlig kan vi tillate oss å oppføre oss for å finne oss selv?
Øyeåpnende
Med disse spørsmålene slo samlivsterapeut og sakprosaforfatter Gran an tonen i samtalen med Uri og Lykke – en samtale som ifølge de fremmøtte ble lun, underholdende, spissformulert og ikke så lite øyeåpnende.
Daglig leder ved Litteraturhuset i Skien, Merete Franz sier til BOK365 at seansen var så vellykket at hun fra nå av er «avhengig» av Sissel Gran:
– At det kan oppstå et avhengighetsforhold mellom terapeut og pasient, er noe vi alle er kjent med. Nå sitter jeg igjen med en følelse av å ha blitt litt avhengig av Grans tilnærming til skjønnlitteraturen, sier hun.
Break On Through
I Lykkes bok Nei og atter nei blir vi kjent med ekteparet Inger og Jan, som går fra hverandre da Jan innleder et forhold til Hanne, en utroskap som slett ikke ligger i kortene.
Forfatteren leste høyt fra øyeblikket da Jan krysser grensen, da han bryter gjennom til den andre siden mens han beskrivende nok synger The Doors’ Break On Through fra scenen på fest med folk fra jobben. Men hvorfor sjekker han opp Hanne? Jan og Nina hadde det vel fint? Hvorfor tar vi slike (dårlige) valg?
Helt klart gjenstand for en terapeuts våkne observasjoner.
Felles historie
I Helene Uris Hålke tas vi med på en klaustrofobisk seanse som utspiller seg mellom ekteparet Ebba og Karl på henholdsvis 75 og 80 år, da de må holde seg inne på grunn av hålke og manglende strøinnsats fra Oslo kommune.
Ebba og Karls felles historie ligger der og eser mellom dem, ufordøyd og farlig. Det er et maktspill. Skrevet som en ibsensk kammerspill.
– Det er sånn vi mennesker er, sa Gran fra scenen. – Vi tar med oss vår egen historie inn i parforholdet, og parforholdets historie videre inn i parforholdets fortsettelse ettersom årene går.
Men hvorfor går ikke Ebba?
Ifølge Uri fordi den felles historien veier så tungt. Uri kunne fortelle at hun hadde stor glede av å skrive replikkene der de begge avslutter hverandres setninger. Noe som bidrar til å skape en slags trygghet i relasjonen mellom Ebba og Karl.
Rundt 200 publikummere fikk med seg seansen på Litteraturhuset i Skien i går kveld.
