Graver dypt og har det gøy når han skriver.
Mikkel Bugge vil heller dra på tømmerfløting med forfatter Thure Erik Lund enn på bar med Knausgård og middag med Solstad. Og han vil heller drikke kaffe med Vonneguts Kilgore Trout enn å dra på stevnemøte med en hvilken som helst annen litterær figur. Denne uken ga han ut novellesamlingen Tauet på Oktober forlag.
Forfatter: Mikkel Bugge (35)
Aktuell med: Tauet, Forlaget Oktober
Novellene i Tauet spenner over mange karakterer, steder og historier, men i alle sammen foretar folk valg som ikke kan gjøres om. De går over grenser, bryter lover eller tabuer. Ugjenkallelige valg opptar meg, og i samlinga undersøker jeg dette fra svært ulike innfallsvinkler. Jeg er opptatt av å ta novellene ut av de lukkede rom der det lett kan bli for trangt og kjedelig, så her er det fortellinger fra India, Jemen, Sverige, yttersida, framtida og fantasien.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Fordi jeg ville grave djupt og ha det gøy samtidig.
Tre favoritter:
• Lydia Davis: Collected Stories. Hun bryter ned alt det store og komplekse i elegante konstruksjoner og presise setninger som treffer meg midt i hjertet.
• John Jeremiah Sullivan: Pulphead. Disse sylkvasse og levende essayene om alt fra Axl Rose til kristenrock er bedre enn de fleste noveller jeg har lest.
• Thomas Bernhard: Ja. Med et språk som ingen andre graver og borer han fram en historie som ryster og forlyster.
Uslipt diamant:
• Manuel Gonzales: The Miniature Wife. Et kapret fly sirkler over Dallas i tjue år, en mann forminsker sin kone og en komponist snakker gjennom ørene. Fiffige noveller der det mest absurde blir helt hverdagslig.
Sist leste bok:
• Joe Sacco: The Great War. Nydelig og grotesk tegneserieroman/utbrettsbok som over sju og en halv meter skildrer den grufulle første dagen i Slaget ved Somme.
Hvordan jobber du?
Jeg skriver skit og stanger hodet i veggen helt til jeg finner en stemme, altså noen som vil fortelle noe i en viss form. Når jeg har funnet stemmen, er masse på plass, selv jeg ikke vet hvor historien skal eller hva slutten blir. For da lever teksten inni meg. Jeg våkner om natta og legger til ideer og setninger eller kommer på retninger fortellinga skal ta. Det er i denne fasen jeg oppdager rare, virkelige og uvirkelige ting. I den siste samlinga mi fant jeg for eksempel et skamnaust, altså et naust der folk kan legge fra seg skammen sin og annet de ikke greide å bære med seg. Så observerer jeg og lar karakterene bli virkelige gjennom erfaringer og inntrykk. Til slutt vokser formen og dramaturgien på plass. De gangene jeg har historien på plass før jeg setter meg ned, blir det slapt nokså raskt. For meg er skrivinga en oppdagelsesreise inn i en forunderlig verden jeg ikke har overblikk over. Jeg skriver nye tekster fra jeg våkner tidlig, og et par-tre timer framover. Resten av dagen prøver jeg – stort sett uten hell – å være produktiv på andre måter.
Og til slutt: Jeg jobber tett med redaktøren min som leser alt mange ganger og vet hva som skal til for å få meg videre.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Jeg dater lite, men tar gjerne en kaffe med Kilgore Trout …
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Den neste norske nobelprisvinneren i litteratur har ikke debutert ennå, men jeg ønsker hen varmt lykke til. Stå på! Du vinner til slutt…
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
En nerd har lært meg at valget mellom pest eller kolera er åpenbart, man tar kolera, som kan behandles med rent drikkevann. Fest eller kolera er jo et vanskeligere valg, jeg liker fest jeg, men hverdag er også fint. Sosiale medier skrur jeg av det ene året for å skrive, og på igjen det neste året for å drive selvpromotering. Skamlaust.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet: På ingen måte utenom det vanlige, men The New Yorker.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad? På tømmerfløting med Thure Erik Lund …
