-Jeg ville skrive noe som utfordret meg selv, sier tidligere Migrapolis-programleder Namra Saleem, som debuterte denne uken med en samtidsroman om kulturforskjeller.
Forfatter: Namra Saleem (30)
Aktuell med: I morgen vi ler, Tigerforlaget
Samina er på vei til foreldrene sine med den fem år gamle datteren Selma. Hun har ikke sett dem siden de brøt med henne, da de fikk vite at hun var blitt gravid med en ikke-muslimsk nordmann. Foreldrene fortalte andre pakistanere at datteren deres var død.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Det finnes ikke mye norsk skjønnlitteratur om jenter med flerkulturell bakgrunn som jeg kan relatere meg til, samtidig er jeg også opptatt av alt det usagte i for eksempel pakistanske miljøer. Jeg ville skrive noe som utfordret meg selv, skrive de tingene som var litt skumle å skrive og formidle noe som folk likevel kunne kjenne seg igjen i uavhengig av bakgrunn.
Tre favoritter:
S.E. Hinton, The Outsiders. Da jeg var fjortis slet jeg med å finne litteratur jeg virkelig kunne sette pris på, og det var mange bøker jeg aldri fikk fullført fordi de aldri klarte å fange meg. Storebroren min anbefalte meg å lese The Outsiders, og siden jeg så slik opp til ham og allerede likte (eller prøvde å like) musikken han hørte på, gav jeg også boka en sjanse. Det var kult i seg selv at The Outsiders var skrevet av en sytten år gammel jente (hun begynte på boka da hun var femten), og det tøffe miljøet som ble skildret av den fjorten år gamle hovedkarakteren Ponyboy var veldig spennende for meg. Det handlet om rivalisering mellom to gjenger: “The Greasers” og “The Socs”. Det handlet også om klassekamp, vennskap og om det å være ung i et tøft miljø.
Erlend Loe, Naiv Super. Det interessante med Naiv, Super er den gir meg noe nytt hver gang jeg leser den. Språket er enkelt, naivt og sjarmerende. Det er et eller annet gjenkjennbart med både hovedkarakteren og handlingen. Jeg skriver også lister og krangler med foreldrene mine om at jeg kunne ha vært proff i dag, om de bare hadde presset meg til å drive med sport. Jeg tror det bare er det at Naiv, Super får meg til å filosofere mer over livet.
Marguerite Duras, Å skrive. Ok, verdens tynneste bok, men også verdens fineste bok. Duras beskriver ensomheten ved å skrive i dette essayet, og måten hun gjør det på er både poetisk og filosofisk. Det var akkurat som om det skjedde noe med hjernen min etter jeg hadde lest denne. Jeg la plutselig merke til de små tingene rundt meg, og livet ble ti ganger finere.
Uslipt diamant:
Alle debutanter er vel uslipte diamanter. Dessverre har jeg vært så opphengt i meg selv den siste perioden, at jeg ikke har så god oversikt som jeg skulle ønske.
Sist leste bok:
Helga Flatland, Vingebelastning. Jeg tilhører generasjon meg så det føltes nesten obligatorisk å lese denne, og jeg er glad jeg gjorde det. Fin, gjenkjennelig og sår.
Hvordan jobber du?
Når jeg skriver historier liker jeg å følge tankene mine der hvor de fører meg, så jeg skriver fritt, ikke nødvendigvis kronologisk en gang. Jeg har ikke et fast system og jobber nok på en ganske så rotete måte, det er jo også fordi dette er den første gang jeg skriver en roman. Da jeg jobbet med I morgen vi ler, skrev jeg på alt fra PC og mobil til baksiden av gamle regninger. Det er selvsagt viktig å ha en viss struktur, men jeg er veldig opptatt av at kreativiteten skal få flyte fritt og at man skal gripe den når den kommer, om det så er midt på natta når man egentlig burde sove.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Marguerite Duras. Det er kanskje litt tåpelig, men jeg ble virkelig forelska i henne etter å ha lest Å skrive. Hun var klok, en sterk kvinne og feminist. Jeg tror hun kunne ha lært meg mye om livet.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Aner ikke, men er det teit å håpe at det blir en kvinne?
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
… FEST. Noen vil sikkert mene at jeg bruker altfor lang tid på sosiale medier og internett generelt, men sosiale medier er virkelig fantastisk. Man kan faktisk bruke det til det man vil, om det så er å holde kontakt med folk, underholdning, i jobb-sammenheng, you name it! Jeg har til og med fått venner via Instagram, både folk som bor i Norge og folk fra utlandet, det syns jeg er vakkert. Jeg skal ikke nekte for at det tidvis også kan være irriterende med typ treningsbilder, matbilder og hele se-hvor-flink-jeg-er-mentaliteten, men jeg klarer å se forbi det.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Urban Dictionary. Hver gang jeg faller utenfor SoMe-slangen eller ramler over ord i raplåter jeg ikke skjønner noe av, finner jeg svaret i Urban Dictionary. Det var slik jeg fant ut hva NSFW betydde.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Knausgård. Han er narsissist, jeg er narsissist, hadde vært gøy å se hvordan det spilte ut. Kanskje vi kunne ha snakka om innvandring.
(Hovedfoto: John Andresen)
