Svenske Stefan Ahnhem har studert både fysikk og matematikk, og legger ikke skjul på at han bruker denne bakgrunnen i sin krimserie som så langt er solgt til 20 land.
Forfatter: Stefan Ahnhem 49, år
Aktuell med: «Den niende graven», Aschenhoug
Handlingen i boken utspiller seg et halvt år før «Offer uten ansikt», og handler om hva som egentlig hendte i Stockholm. Justisministeren er sporløst forsvunnet og når de etter hvert finner ham viser det seg at ingenting er som man tror…
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Når jeg skrev «Offer uten ansikt», som starter med at Fabian flytter ned til Helsingborg med sin familie, kom det frem en del ting om selve årsaken til at han forlot Stockholm. Jeg kjente rett og slett behov for å finne ut hva som skjedde og hvorfor det gikk slik før jeg kunne fortsette handlingen videre.
Tre favoritter:
Philip K.Dick: «Man In the High Castle». Den har den perfekte balansen mellom storartet fantasi og samtidig sier den noe viktig om vår tid.
Stieg Larsson: «Menn som hater kvinner». Den er fylt med ting som man egentlig ikke skal gjøre, men han gjør det så bra og nettopp derfor er boken allerede en moderne klassiker som er umulig å legge i fra seg.
Cormac McCarthy: «The Road». Det beste eksempelet på at «less is more». En dystopi som er så rørende at det gjør vondt.
Uslipt diamant:
Caroline Kepnes: «Du». En uimotståelig stalkerhistorie der man liker gjerningsmannen så godt at man til slutt blir bekymret for seg selv.
Sist leste bok:
David Lagercrantz: «Det som ikke dreper oss». Han har lyktes med å FORVALTE Larssons univers. Lisbeth føles som Lisbeth. Liker til og med temaet med AI. Men dessverre er det ikke nok for å fortelle en ulidelig spennende historie. Altfor mange endeløse, lange biografier på hver eneste person for at man skal få riktige hendelser som fører historien fremover samt en stadig gjentakelse av ting vi alt har forstått. Så dessverre kan jeg ikke gi tommelen opp.
Hvordan jobber du?
Jeg har mitt skrivebord hjemme. Før skrev jeg ofte med musikk i ørene. Nå har jeg det best i absolutt stillhet. Når resten av familien har forlatt huset er det mitt, og i løpet av de neste timene er jeg ikke annet enn en forfatter som verken setter på klesvasken eller tømmer oppvaskmaskinen.
Jeg begynner alltid med å skrive ut for hånd, for å finne et tema som interesserer meg. Deretter utvikler jeg de grove trekkene i historien. Men jeg vet langt i fra nøyaktig hva som skal skje når jeg setter i gang med å skrive. Jeg vet hvem gjerningsmannen er og motivet bak. Derimot har jeg ingen anelse om hvordan det skal slutte. Jeg må jo også synes at det er spennende! For det meste skriver jeg i en vanlig kontortid, og vil gjerne rekke å få ned et bestemt antall ord slik at jeg kan føle meg fornøyd når jeg slår av datamaskinen. Inspirasjon tror jeg ikke det grann på. Å skrive handler om å skrive, skrive og skrive. Ingenting annet. Av og til reiser jeg til Mallorca der jeg har en skriveleilighet hvor jeg elsker å sitte på terrassen i skyggen og skrive.
Du har skrevet manus til film – og tvserier i over 20 år. Hva er det viktigste du har tatt med deg fra disse sjangerne og inn i krimbokverdenen?
Først og fremst er det kunsten å fortelle en historie. I et filmmanus er det ikke plass til scener man egentlig ikke behøver og som ikke fører historien fremover. Hvis de ikke bidrar nok tas de ubønnhørlig bort ettersom det koster hundretusener av kroner å spiller dem inn. Jeg tenker på samme vis når jeg skriver en bok. Viser det seg at kapittelet ikke behøves, tar jeg det bort. Akkurat som livet selv hele tiden pågår (til vi dør) gjelder det samme for en god historie. Dessuten ser jeg alt i bilder og tydelige scener, noe jeg tror bidrar til å dra leseren inn i boken, og istedenfor å se tekst så er man helt inne i Fabian Risks verden.
Har din bakgrunn innen fysikk og matematikk betydning for måten du komponerer dine bøker på?
Haha, kult spørsmål! Kanskje. Matematikk handler jo i første omgang om problemløsning. Problemer som i begynnelsen virker uløselige. Sakene Fabian tar for seg er på sett og vis det samme. Avanserte problemer som har en løsning et eller annet sted. Forskjellen er at det handler om liv og død, en skikkelig god kriminalhistorie er som en my Rubriks kube. Karakterene skal være ekte og gjøre sine egne valg. Hver eneste an av dem er på sett og vis sin egen hovedkarakter. Det vil jeg at man skal kjenne som leser. Men kjernen i det hele er selve saken og «problemet» som må løses for en hver pris, og det er der Rubriks kube kommer inn.
Tv-rettighetene til de fire første bøkene i serien om Fabian Risk er solgt. Vet du noe om når vi kan vente serien til tvskjermene, og skal du delta i manusarbeidet her?
I film-og tvverdenen har alt lenger tid enn hva alle sier, så det er et vanskelig spørsmål å svare på. Men jeg kan si så mye som at det ser lyst ut og at det satses en hel del på å få løftet det hele opp. Jeg kommer ikke til å skrive manus (ettersom jeg har fullt opp med å skrive bøkene) men jeg kommer til å lese det, synse og komme med kommentarer. Det viktigste i et så stort prosjekt som dette er å velge gode medarbeidere, og jeg har fått selveste drømmeteamet!
Hva tror du er årsaken til at nettopp dine bøker har slått så godt an og er solgt til mer enn 20 land?
De som leser krim leser veldig mye og kan til slutt se likheter som blir altfor påtagelige. Det er nesten slik at noen bøker kan virke fabrikkprodusert, og der tror og håper jeg at mine krimmer føles mer «håndgjort». I mine fortellinger er det vanskelig å finne ut hvordan det slutter, ettersom jeg selv ikke vet det når jeg begynner å skrive. Dessuten tror jeg at de er mer spennende enn gjennomsnittet, og byr på flere overraskelser. Når mine lesere går på tivoli, vil de kjøre berg og dalbane, ikke karusellen.
Nordic Noir har blitt et begrep, både på film/tv og i bøker. Hva tror du er grunnen til at denne sjangeren gjør det så sterkt i utlandet?
Jeg tror det har sammenheng med flere ulike ting. En ting er kontrasten mellom det fine og det ordnede i våre samfunn og de grusomme forbrytelsene. Men den viktigste grunnen tror jeg er fordi vi har hatt noen veldig fremgangsrike spenningsforfattere, hvilket i seg selv har åpnet dørene for andre. Akkurat som innen musikk så er det i dag så mange som skriver spenning at det av og til kommer frem noen som er veldig, veldig gode til det. Jeg tror at vi helt enkelt er veldig gode i det vi gjør.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Lisbeth Salander. Så kunne hun kanskje hjelpe meg med å få skriveren til å prate med datamaskinen.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Synes at Facebook er et fantastisk verktøy for å ha kontakt med mine lesere.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Post Secret. Poesi og hemmeligheter i en uimotståelig blanding.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Knausgård, dersom jeg ikke må jobbe dagen etter.
(Hovedfoto: Thron Ullberg)
