Roskva Koritzinsky debuterte med en svært kritikerrost novellesamling, og regnes som en av de mest lovende stemmene innen norsk litteratur. Nå er hun klar med sin første roman.
Forfatter: Roskva Koritzinsky, 26.
Aktuell med: Flammen og mørket, Aschehoug Forlag.
En filmskribent reiser ut til øya der den velrennomerte filmskaperen Hedda Veier tok livet av seg fire år tidligere. Mens hun vandrer omkring på øya og forestiller seg filmskaperens siste dager, blir det stadig tydeligere at hun selv står overfor et viktig valg.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Det kan jeg ikke svare kort og greit på. Jeg jobbet et års tid med en bok som ikke ble noe av. Det føltes ikke akutt å skrive den, teksten ble liksom en illustrasjon av noe jeg allerede visste eller i hvert fall hadde forsonet meg med. For at skrivingen skal gi meg noe, må teksten løpe litt foran intellektet mitt. Av og til tar jeg den igjen, men da må den straks øke farten og rase forbi meg igjen, og sånn fortsetter det, helt til jeg er i mål.
Hvis jeg, fra begynnelsen av, er nødt til å slepe teksten med meg, få den til å underbygge det jeg allerede vet eller har forsonet meg med, er det meningsløst. Da kan jeg skrive en kronikk i stedet. Når dét er sagt, ser jeg at det er noen temaer jeg kommer tilbake til i skrivingen. Redselen for å ødelegge andre mennesker, og samtidig selv forsvinne, idet man inngår en nær relasjon, for eksempel. At å bli sett samtidig er å miste seg selv, bli utydelig. .
Tre favoritter:
Jeg har ikke noen topp tre-liste, men her er noe av det jeg har satt størst pris på:
Skygge-serien av Maria Gripe. Leste disse bøkene da jeg var barn, og ble vanvittig grepet. Husker dem som både uhyggelige, spennende, triste og vakre på samme tid. Særlig karakteren Rosilda ble jeg helt opphengt i.
En sultekunstner og Forvandlingen av Kafka. Jeg var ikke verdens mest iherdige lesehest som tenåring, og tenkte nok på Kafka som en forfatter for dem som «hadde greie på den slags.» Så leste jeg novellene til Kafka.
Emily L av Marguerite Duras. Jeg har lest en del av Duras, men jeg tror denne er en favoritt. Handlingen utspiller seg i en bar. Et par sitter og betrakter et annet par, og gjennom å forestille seg dette fremmede parets liv, går de samtidig gjennom sitt eget forhold, hvem de er som mennesker, nå, så vel som før de ble kjent med hverandre.
Uslipt diamant:
Gine Cornelia Pedersen. Hun vant Tarjei Vesaas’ debutantpris i 2013, så helt ukjent er hun jo ikke. Språket hennes rommer en slags voldsom vilje til liv. Sårt og vanvittig morsomt. Hun kommer med ny bok i høst.
Sist leste bok:
Leste nettopp ut Gater i mørke av Patrick Modiano. Enkelte flotte skildringer, men ingen ny favoritt.
Hvordan jobber du?
Debutboka ble til ved hjelp av rutine. Jeg sto opp til samme tid hver morgen, løp, drakk kaffe og så satte jeg meg til å skrive, uansett dagsfølelse. «Flammen og mørket» har imidlertid blitt skrevet i ganske voldsomme rykk – én uke skrev jeg ikke i det hele tatt, deretter skrev jeg intensivt i to uker og gjerne om kvelden og natten, og så videre. Kanskje krever hver bok sin spesielle arbeidsmetode, eller så skyldes variasjonene at jeg er fersk og ikke har funnet ut hva som passer meg best ennå.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Oi, vanskelig å svare på. Da jeg var yngre ble jeg bestandig forelsket i karakterene i bøkene jeg leste, men det er en stund siden sist. Husker jeg ble fascinert av Ask Burlefot, men dét skjønner jeg ikke så mye av lenger. Tror vi hadde vært en ekstremt dårlig match.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Feber og fantasi.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Jeg vet ikke.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Jeg har forsøkt å small-talke med Dag Solstad på et nachspiel, men det var en kunst jeg ikke mestret. Så det får kanskje bli Knausgård.
(Hovedfoto: Linnea Syversen)
