Femmila når nye høyder – i bokhandelen
– Saken er biff! Saken er karbonade! Saken er ertesuppe!
Vi som levde den gangen husker Bjørge Lilleliens hysteriske utbrudd da Ivar Formo distanserte østtyskere, sovjetere og svensker og dro i land et ufattelig etterlengtet femmilsgull under OL i 1976.
– Det er den mest minnerike femmila av dem jeg har sett selv, sier forfatter og skihistoriker Thor Gotaas, mannen som har fått nordmenn til å løpe til bokhandelen for å kjøpe en bok om å gå fem mil på ski.
– Jeg var ti år og så den på tv, sier Gotaas til BOK365. – Det var utrolig stort at Formo vant. Han var mer en tremilsmann, egentlig. Jeg tror det var hans eneste femmilsseier noensinne. Men den mest dramatiske femmila i historien var nok den under OL i 1924. Den gikk under forferdelige forhold. Vinneren Thorleif Haug skal ha falt 25 ganger på holka i sporet, sier femmilshistorikeren.
– En bok jeg ville lest selv
I boken Femmila tar Gotaas for seg øvelsens historie fra den første organiserte konkurransen gikk av stabelen i 1888 og frem til i dag. Hvorfor en slik bok?
– Det manglet en slik bok, sier Gotaas. – Det er en bok jeg ville ha likt å lese selv. Femmila er en myteomspunnen øvelse og jeg har vært fascinert av den siden jeg var guttunge. Slik er det for mange nordmenn. Siden det er 125 årsjubileum for øvelsen i år passet det bra å skrive en slik bok, sier suksessforfatteren.
Den første femmila Thor Gotaas (født 1965) husker, er den i Sapporo-OL 1972. Pål Tyldum vant, og det gjorde et uutslettelig inntrykk på en skiinteressert guttunge. Den første han så ”live” var den under NM på Vingrom i 1980, der Lars Erik Eriksen seiret. Siden har han sett ufattelig mange.
– Jeg vokste opp i Brumunddal, så det var ikke så lett for en liten gutt å få sett alt han ønsket seg da. Men da jeg ble stor nok begynte jeg å dra inn til Holmenkoll-rennene, og jeg har sett alt jeg har kunnet siden det.
– Hvem er din egen private femmilshelt?
– Brumunddals nærhet til Nybygda, der Ole Ellefsæter er fra, gjør valget lettere enn det kunne ha vært. Jeg går for Ole Uteligger.
Kollen
Ole ”Uteligger” Ellefsæter er en av løperne som vies god plass i Gotaas’ bok. Undertegnede er også Ellefsæter-fan og husker godt at sjarmøren fra Nybygda vant gull i Grenoble i 1968 og sang inn plater etterpå. Men jeg husker også Holmenkollen 1967, der jeg som tiåring var til stede og så Ole vinne femmila etter å ha smurt om langt inne i skogen et sted. Jeg tester femmilshistorikeren: Hvem vant i Kollen i 1967 da?
– Ellefsæter. Han smørte om langt inne i skauen. Det var forøvrig en planlagt omsmørning.
– Javel da. Hvem vant i Kollen i 68 da, et par uker etter Ellefsæters OL-gull (jeg var der også nemlig)?
– Assar Rönnlund, kommer det kjapt.
Helt riktig – igjen. Ingen vits i å forsøke en gang til.
– Kollen-femmila er noe helt spesielt, sier Gotaas. – Den gamle løypa med to sløyfer à 25 kilometer er jo blitt verneverdig. Det var en løype for ekte mannfolk. Nå er det bare et par stykker igjen i verdenscupen som har gått den lange løypa i Kollen, hvis det i hele tatt er noen.
– Intervall eller fellesstart?
– Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom intervall- og fellesstart. Allerede på 1800-tallet gikk man fellesstart på femmila i enkelte renn. Jeg synes begge deler er fint, men akkurat når det gjelder Holmenkoll-femmila, som er en institusjon, synes jeg de kunne beholdt intervallstarten. Det var jo en spørreundersøkelse blant dagens løpere om det, og hele 87% svarte at de ville ha intervallstart i Holmenkollen. Fordi akkurat det rennet er den tradisjonen det er.
Turløper selv
Boken om femmilas historie er så langt trykt i 30 000 eksemplarer og suksessen fortsetter. Forfatteren er overveldet og kanskje litt overrasket, selv om han etter å ha snakket med over hundre personer i inn- og utland mener å ha fått visshet om hvor sterkt femmila står i skifamilen. Men har skihistorieren gått femmila selv?
– Jeg har gått Birken 23 ganger og går den gamle femmilsløypa i Kollen nesten hver uke om vinteren. Av og til begge rundene også. Men jeg er turløper og har aldri gått en ordentlig femmil i konkurranse, sier bokverdenens femmilskonge.
