Foregriper mesterens verk

Marina Fiorato har solgt over 100 000 bøker i Norge. Nå kommer hennes sjette roman på norsk. BOK365 møtte henne i London for å prate om Italia, Shakespeare og fremtidsplaner.

Britiske Fiorato skriver fra Italia. Og folk elsker det. I mai kommer hennes nyeste roman på norsk. I Beatrice og Benedikt tar Fiorato fatt på forhistorien til en av sine favorittkarakterer; Beatrice fra Shakespeares Stor ståhei for ingenting (Much Ado About Nothing).

Alltid Italia

Som i Marina Fioratos tidligere bøker utspiller Beatrice og Benedikt seg i historiske Italia. Fiorato selv har en italiensk far, og har et spesielt forhold til landet. I studietiden var hun for eksempel Venezia da hun var på utveksling et halvt år.

– Jeg valgte Venezia fordi det var min fars hjemby, og jeg tenkte det ville være en perfekt mulighet til å forsøke å leve slik venetianere lever. Det var da jeg virkelig begynte å elske byen.

Venezia er etter hvert blitt Marina Fiortos favorittby, og det er også der den første boken hennes Glassblåseren fra Murano utspiller seg.

Glassblåseren fra Murano ble en stor hit, til tross for avslag hos en rekke forlag.

Hun skrev den mens hun hadde morspermisjon, og hun hadde ikke muligheter eller ressurser til å dra til Italia for å gjøre research. Glassblåseren fra Murano ble skrevet på kafeer, helst inne i bokhandler, hvor bøker om Italia og italiensk historie var rundt henne.

En bok i året

Med den suksessen hun nå nyter, har dette forandret seg. Nå reiser hun stadig til Italia for å gjøre research til nye bøker.

– Jeg driver omtrent seks måneder research, etterfulgt av seks måneder skriving. Det blir omtrent én bok i året, sier Fiorato til BOK365.

Hennes fortid som historiestudent har også kommet godt til nytte.

– Da jeg var ferdig på universitetet, trodde jeg ikke jeg noen gang ville få bruk for all historien jeg hadde lært der, men når jeg skriver får jeg bruk for den hele tiden, sier hun.

Forhistorien

Beatrice og Benedikt forteller altså om forhistorien til Shakespeares karakterer i Stor ståhei for ingenting, et skuespill som kanskje er mest kjent for nettopp forholdet mellom de to. Selv om Beatrice og Benedikt ikke er hovedpersonene i stykket, som fokuserer mest på romansen mellom Hero og Claudio, er det gjerne romansen mellom Beatrice og Benedikt som sitter sterkest i minnet hos de fleste. Det var det i hvert fall for Marina Fiorato, som allerede da hun gikk på videregående fikk øynene opp for Shakespeare. Da hun leste Stor ståhei for ingenting ble hun svært fascinert av Beatrice.

– Jeg beundrer Beatrice. Hun er en av mine favorittkarakter i bøkenes verden, kanskje sammen med Elizabeth Bennet i Jane Austens Stolthet og fordom. Begge er vittige og kjappe. De lar seg ikke dominere av menn, selv om de lever i mannsdominerte samfunn. De er begge veldig forut for sin tid, sier Marina Fiorato.

Hva skjedde før Stor ståhei?

Beatrice og Benedikt får hverandre mot slutten av Stor ståhei for ingenting, men Shakespeare ymter om at de to kan ha hatt et forhold i forkant, og det er dette Fiorato dikter videre på. Hun var nysgjerrig på hvordan det da hadde skåret seg for dem før handlingen i stykket finner sted.

– Jeg har alltid lurt på hva som skjedde med dem, og hva som skilte dem, sier Marina Fiorato.

I den nye boken tar hun opp igjen temaer fra stykket, som misforståelser, kvinnelig kyskhet og utroskap. Stykket har alltid vært favorittstykket hennes hos Shakespeare.

– Og ettersom det foregår i Italia var det helt perfekt, smiler hun.

Skummel øvelse

Marina Fiorato skrev bacheloroppgaven sin om Shakespeare da hun studerte, og er en stor beundrer. Hun innrømmer at det å dikte videre på et av hans skuespill er skummelt.

– I utgangspunktet hadde jeg store problemer med å finne stemmene til Beatrice og Benedikt. Ikke bare er de kjent for romansen, men også for det fantastiske samspillet dem imellom. De hever ertingen og håningen av hverandre til et nivå bare de to selv klarer å følge med på.

Det er selvsagt skremmende å bygge videre på historien fra denne store mannen, og skape en historie som egentlig ikke eksisterer. Men det var alltid tydelig for meg at disse to hadde en forhistorie, og jeg har forsøkt å skive denne historien.

Historiske personer

Å skrive om kjente karakterer er ikke nytt for Fiorato, som tidligere har skrevet om virkelige historiske personer.

– Det er vanskelig. Med fiktive karakterer står du helt fritt til å gjøre hva du vil. Når du skriver om ekte personer, kan du selvsagt endre på visse ting, men du må også vise respekt for at dette er virkelige mennesker, sier Marina Fiorato til BOK365.

– Men ikke lær historie av meg. Jeg er veldig fornøyd om noen leser bøkene mine og blir inspirert til å lære mer om tiden og historien rundt fortellingen min. Men husk at alt har en vinkling, sier forfatteren.

Nesbø og Hannibal

Når Fiorato ikke skriver selv, er hun en ivrig leser. Men hun holder seg gjerne unna sin egen sjanger.

– Jeg liker ikke å lese andre historiske romaner. Jeg vil ikke at noe skal snike seg inn i hodet mitt slik jeg ubevisst skal få inn andres ideer.

Men hun leser thrillere, og Hannibal Lecter-bøkene av Thomas Harris er blant favorittene. Og så elsker hun bøker hvor handlingen er satt til Italia. E. M. Forsters Et rom med utsikt er en slik favoritt. Hun har ikke lest mye norsk litteratur, men forteller at Jo Nesbøs Hodejegerne falt i smak.  – Jo mer og bredere du leser, desto bedre skriver du, sier Marina Fiorato.

Kjønnsroller neste

Og Marina Fiorato har ikke ligget på latsiden siden Beatrice og Benedikt kom ut i hjemlandet i fjor. Allerede i juli kommer hennes neste roman ut der. Den omhandler enda en historisk person, denne gang fra 1700-tallets Nord-Italia. Boken har fått navnet Kit og handler om en kvinne med samme navn som ga seg ut for å være en mann og dro i hæren.

– Jeg ble fascinert av historien hennes og av kjønnsproblematikken der Kit, når hun kler seg om til en mann nærmest blir en mann, smiler Marina Fiorato.

Beatrice og Benedikt kommer på norsk på Vega forlag i mai.

(Foto: Vega forlag og Kristin Hartvedt)