–Butikksjefene har stor frihet

–Morten Strøksnes kommer med mange påstander som jeg ikke kan se at han dokumenterer, sier John Thomasgaard, toppsjef i Norli Libris.

Debatten har gått friskt gjennom den siste drøye uka, etter at forfatter Morten Strøksnes rettet en bredside mot de norske bokhandlerkjedene, både i sin faste avisspalte og i et påfølgende intervju her på BOK365. Flere har kastet seg inn i debatten – blant dem forfatter Guro Sibeko, journalist og forfatter Mala Wang-Naveen og den anonyme En Bokhandler (@Bokhandleren).

Les også: -Et ledd som svikter

–Blir flau og sur

–Jeg blir flau på bransjens vegne, og sur på forfatternes, sier Morten Strøksnes om sine besøk i norsk bokhandel. –De fleste forfattere kan ikke forvente å finne boken de har jobbet med i årevis i en vanlig bokhandel, selv om kritikerne har geniforklart den, ja selv ikke om den nomineres til Nordisk råds litteraturpris.

Selv har Strøksnes vært å finne i norske bokhandlerhyller siden årtusenskiftet, med flere kritikerroste bøker innenfor den litterære reportasje- og dokumentar-sjangeren.

–Jeg har stor sympati med de som legger ned mye arbeid med å utgi bok, og opplever at den ikke selger som forventet. Men det er dessverre en del av gamet. Det er viktig og nødvendig at det utgis mye og mangfoldig, sier Norli Libris-sjef John Thomasgaard, og legger til: –Det er kundene som til slutt avgjør hva de vil ha.

–Vitner om liten innsikt

«Det sies ofte at storselgere som Nesbø drar med seg den smalere og bedre litteraturen, men det er neppe sant,» skrev Strøksnes i sin avisspalte, spalten han hver fjortende dag har på trykk i Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys.

Strøksnes frykter at vinneren tar alt. «De innkjøpsansvarlige i bokhandlerkjedene, som alle eies av de tre største forlagene, satser bare på noen få, forutsigbare bøker. Kvalitet er ofte ikke det sentrale, for å si det forsiktig.»

–Å tro at vi bare ønsker å selge Nesbø og ikke ønsker å selge de smalere utgivelsene, for eksempel innen sakprosa som jeg selv er spesielt glad i, vitner om liten innsikt i hvordan vi driver. Men bøkene har forskjellig potensial og selges på forskjellig måte, det må vi forholde oss til. Ingen vet bedre enn bokhandelen at stort utvalg eksponert på en rasjonell måte er nøkkelen til suksess, sier Thomasgaard.

Ufrivillig hovedperson: Jo Nesbø.

–Stor frihet til å kjøpe inn

Strøksnes hevder også at bokhandlere nektes å ta inn bøker de mener har stort potensial. Det mener Norli Libris-sjefen ikke har rot i virkeligheten:

–At bokhandlere nektes å kjøpe inn bøker de mener har stort potensiale tror jeg ikke på, sier Thomasgaard, og legger til:

–Den enkelte butikksjef har stor frihet til å kjøpe inn, men må selvfølgelig ta økonomisk ansvar for innkjøpene.  Vi kan ikke ta større innkjøpsrisiko enn vi kan bære. En av hovedårsakene til de store økonomiske utfordringene i Norli har vært nettopp dette. Samtidig er det jo ikke noe vi ønsker mere enn å selge flest mulig bøker, både i bredde og spiss. Norlis styrke er stort utvalg og flinke ansatte.

–Kan ikke ta inn alt

–Vi gjør en del kjøp sentralt tidlig, andre titler avventes, mange titler legges i sortiment slik at vi sikrer beholdning i butikkene. Utover det så gjør butikkene lokale kjøp. Vi bruker kjeden til å få innspill om titler som bør vurderes. Men det er et faktum at det ikke er mulig å ta inn eller satse på alt. Vi er mange hundre ansatte med lang erfaring som holder på med dette hver dag, sier Thomasgaard.

–Flere forlag melder at det å havne utenfor de sentrale felleskjøpene får større konsekvenser enn før, at det er vanskeligere å selge inn lokalt og at enkelte kjeder i perioder nekter dem å ta kontakt med butikkene?

–Vi har ikke regler som nekter forlag å kontakte butikkene, men det er en utfordring for butikkene å ta imot alle forlag og leverandører som ønsker å selge inn. Vi forsøker derfor å ta hånd om så mye som mulig sentralt, og vi ber butikkene være pragmatiske og bruke tid på det de mener har verdi for dem.

Mange like grunnkonsepter

Thomasgaard mener det å være en del av en stor kjede er en styrke for butikkene:

–Det er ikke mulig for den enkelte butikksjef å følge med på og sette seg inn i alt som utgis. Derfor er kjededrift rasjonelt, etter som vi kan samordne og samarbeide om dette på tvers av kjeden. Her skal vi bli enda bedre.

–Strøksnes hevder at kjedemakten fører til større bestselgerfokus, at utvalget er blitt standardisert, og at kjedebutikkene blir stadig likere?

–Jeg har ikke vært i bransjen så lenge at jeg kan trekke de lange linjene. Men det er jo ingen hemmelighet at kjedebutikker skal ha mange like grunnkonsepter, sier Thomasgaard og legger til: –Men så er det rom for variasjon i tillegg, avhengig av areal, plass, omsetningsnivå og markedspotensial.

–Kundene er tilfredse

–Inkluderer man nettet, selges det naturlig nok flere og flere titler – men hva hvis man kun ser på fysisk butikk? For eksempel «flaggskipet» Norli Universitetsgata i Oslo? 

–Når det gjelder U-gata, så har vi en er reduksjonen i enkelte fag i 2. etasje. Dette gjelder for eksempel medisin og grunnskole. For skjønnlitteratur og sakprosa er det ingen styrt reduksjon. Her skal vi ha alt som selger og maks utvalg. U-gata selger jo titler som nesten ikke selges i markedet ellers. Vi har derimot redusert litt på varegrupper som ikke er bok, sier John Thomasgaard, og understreker at bokhandlerne gjør det skarpt på de årlige «temperaturmålingene» på Norsk Kundebarometer:

–Norsk bokhandel er av de bransjene som har høyest kundetilfredshet. Det er også en styrke at vi har mange butikker på de beste beliggenhetene i hele landet. Her har spesielt kjedene vært dyktige.

–På dine reiser utenlands: Har du noen favorittbutikker eller bokhandel-forbilder?

–Jeg har ingen spesielle favoritter utenlands, men flere i Norge som jeg har brukt i mange år før jeg begynte i Norli. Blant annet Tynset bokhandel. Det henger sammen med at jeg liker norsk litteratur, både skjønn og sak – også lokallitteratur.

Les også:

–Ikke send meg til helvete

 Foto. Ute i felt: John Thomasgaard bak disken under fjorårets Oslo Bokfestival.