– Riksteatret er landets fineste teater, fordi det drar ut til hele landet. Det er så fint at «Kniven i ilden» får bli et slikt teaterstykke, sier Ingeborg Arvola.
«Kniven i ilden» utkom i 2022, vant Bragepris og ble nominert til en lang rekke priser, blant annet Nordisk råds litteraturpris, og havnet på bestselgerlistene.
I boken, som i år fikk en oppfølger i det som skal bli en trilogi, løfter Ingeborg Arvola fram kvensk og samisk historie fra forrige århundre – og sine formødres historie. For romanens Brita Caisa tar utgangspunkt i hennes egen kvenske tipptippoldemor.
– Jeg er ganske lite involvert i teateroppsetningen, og det er jeg fornøyd med. Da er jeg helt fri til bare å være stolt og heie fra sidelinjen! Jeg er helt sikkert på at det blir min historie, men også at den blir noe ganske annet enn boken: Ellers er det ikke noe vits å i gjøre teater av det.
Om å se karakterene sine komme til liv på teaterscenen, sier hun til NTB:
– Jeg kommer til å gråte veldig mye!
Riksteatret lager forestillingen sammen med Kvääniteatteri, kventeateret, som tidligere har laget familieforestilling av en av Arvolas tidligere bøker, om Buffy By.
– Der er det en streng, rar bestemor som har et kvensk språk og kvenske væremåter, som at hun kunne ta seg av sår. Det lå under der, som en puls. Det er noe med vår tid: At man er litt avslappet, samtidig som man tar vare på noe, sier Arvola om måten hun tar inn det kvenske i romanene sine.
– Man trenger ikke snakke i så store ord, det behøver ikke være noe politisk eller postulerende med det – det bare blir en naturlig del.
Nylig ble «Kniven i ilden» lansert på tysk under bokmessen i Leipzig, der Arvola var til stede. Hun forteller om en tysk storavis, der anmelderen var opptatt av den nordiske, episke fortellingen – og mente Arvola skrev seg inn der sammen med Hamsun.
Handlingen publikum vil møte er Brita Caisa som har spent på seg skiene og gått fra Finland til Norge med de to sønnene sine – etter å ha stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
– Det er en ukjent del av norsk historie. Men det er litt våre alles «gamle dager», påpeker Arvola:
– Det er ikke lenge siden Norge var et ganske så fattig land, og mange levde ganske utsatte liv. Historiske romaner kan gi nytt syn på ting. Det er urolige tider nå, da er det godt med en god historie – og også fint å vite at vi kommer til å greie oss ganske bra likevel. Det har vi klart før.
