Drapene i Tistedal har vært en gjenganger i true crime-prosjekter. Men Krimfestival-aktuelle Øystein Milli mener han avdekker nye forhold i sin nye bok.
True Crime-bølgen ruller fortsatt. Denne våren er saken om en av Norges ytterst få seriemordere hentet frem igjen – både som podkastfortelling hos NRK og nå i boka «Seriemordene i Tistedal» skrevet av forfatter og krimkommentatr i VG, Øystein Milli.
Nye opplysninger
Fire brutale drap, inkludert et søskenpar, en pensjonist og en kjøpmann, rystet den lille bygda utenfor Halden tidlig på 1990-tallet. Men det tok nesten to år før politiet mistenkte en seriemorder. Folk i bygda levde i frykt for hvem som skulle bli neste offer, mens seriemorderen lurte politiet trill rundt. Familiefaren og bestefaren Roger Haglund ble til slutt tatt og dømt for de fire drapene og et bankran i 1993.
– Det er en av kriminalhistoriens største og mest spesielle saker, skriver Øystein Milli i en epost til Bok365.
Milli fattet ny interesse for Tistedal-saken da han oppdaget at Kalla Fall i Sverige, svenskenes svar på Cold Case, nå etterforsker den norske seriemorderen for et uoppklart dobbeltdrap i Onsala i Sverige i 1990.
– Jeg fikk selv også egne opplysninger som kan trekke i samme retning, og som Kalla Fall skal undersøke. Det er flere interessante omstendigheter som gjør det interessant å undersøke om Haglund kan stå bak, forteller han til Bok365.
Milli har fått innsyn i 40 esker med straffesaksdokumenter, bestående av politiavhør, åstedsbilder, fotomapper og flere av Haglund personlige brev og notater. Han mener at Roger Haglund kan ha stått bak flere enn de fire drapene han ble tatt for i Tistedal.
– Under avhørene i 1993 ble han også avhørt om et uoppklart drap i Norge, uten at politiet kom noen vei. Generelt sett kan det aldri utelukkes at en person som har vist at hen har evne og vilje til å drepe flere personer, ikke kan ha tatt livet av flere enn dem hen blir dømt for, mener Milli.
Haglund ble dømt til lovens strengeste straff; 21 års fengsel og 5 års sikring. Som 68-åring, i 2006, ble han løslatt på prøve og fem år senere døde han.
Øystein Milli er overbevist om at Haglund tok med seg mange hemmeligheter i døden. Forfatteren tror at familiefaren som drepte folk i sitt eget nabolag, også kan ha hatt en medhjelper.
– Politiet jobbet en stund etter en hypotese om at han skjulte en medvirker, men la den etter hvert bort. Selv er jeg mer usikker, men hva som er sannheten her, er det sannsynligvis umulig å finne ut av i dag.
Drapsmannens egne brev
Krimjournalisten har jobbet med Tistedal-saken siden 2021, og prosjektet skjøt fart etter at han fikk innsyn i alle straffesaksdokumentene i 2022.
– Det var dypt fascinerende å skru tiden tilbake til 1991, 1992 og 1993 for å følge politiets jakt på det som de til slutt forsto var en seriemorder. Roger Haglunds egne brev og de mange avhørene av ham er både oppsiktsvekkende og fascinerende, forteller Milli.
Krimkommentatoren som også lager aktualitetspodkasten Krimpodden forteller at han ikke har tenkt å lage en lydserie om saken, da både Podme og NRK har laget Tistedal-serier.
– Det har blitt laget flere podkaster om saken de siste årene, og det er naturlig at NRK også lager sin versjon, skriver han.
Interesse for true crime
I tillegg til å være bokaktuell er Milli å se på Krimfestivalen denne uka. Da i true crime-samtale med Magnus Braaten og Kenneth Fossheim.
– De har skrevet en veldig god bok om en annen kriminalsak som er spesiell: Jakten på Elisabeth Aaslie, den eneste kvinnen i Norge som har fått 21 års forvaring. Det er en sak som er interessant av flere grunner, blant annet fordi politiet brukte en undercoveragent i arbeidet med å avsløre henne.
Det er flere grunner til at vi er så fascinert av ekte krimhistorier, tror forfatteren som tidligere har skrevet bøkene «Orderud» og «Dødelig brorskap».
– Noen søker svar på hva det er som får noen mennesker til å begå de mest grusomme handlinger, mens andre er opptatt av grunnleggende spørsmål: Er dommen mot den eller de som ble dømt korrekt? Kom hele sannheten frem? Finnes det nye spor som kan kaste nytt lys over en sak? Så er det sikkert noen som er nysgjerrige, mens andre er opptatt av å komme nærmere en egen oppfatning av hva som har skjedd i de tilfellene det er snakk om en kriminalgåte, skriver han til Bok365.
