Victoria Hislop debuterte da hun var 45. Nå har hun solgt 600 000 bøker bare i Norge.
Victoria Hislop var journalist i diverse magasiner, skrev om utdanning og reiser og trivdes med det. Så snublet hun borti historien om de spedalske på Spinalonga. Det ble til debutroman Øya, og siden har det tatt fullstendig av.
– Helt alvorlig, jeg trivdes bra som journalist. Barna var mindre og jeg gikk på jobb og hadde det fint. Så var vi på ferie i Hellas, og jeg fikk høre om leprakolonien på Spinalonga. Historien fascinerte meg sterkt, og plutselig hadde jeg skrevet en bok. Den viste seg å bli en kjempesuksess. Da var jeg 45 år gammel, sier Victoria Hislop til BOK365.
Fantastiske tall i Norge
Siden har det bare gått én vei. Oppover. Mange holder nok Øya som hennes beste bok fremdeles, men siden den kom i 2005 har hun levert jevnt og trutt hvert tredje år. I høst kommer hennes fjerde roman, Soloppgang, nesten samtidig på norsk som på engelsk. For Hislop erfarer det som en del andre kunstnere av ulike type erfarer. Hun er big in Norway. Svimlende 600 000 på fire romaner er fasit i Norge, og det er relativt sett veldig mye høyere enn i noe annet land.
– Jeg har ingen forklaring på hvorfor det er slik, sier Hislop. – Jeg møter alltid mange nordmenn når jeg er på Kreta. Og boken om de spedalske på Spinalonga der har jo sterke føringer til en nordmann. Gerhard Armauer-Hansen som oppdaget leprabasillen er fra Bergen. Kanskje er nordmenn opptatt av dette på grunn av ham? Eller kanskje er det historien om å komme gjennom tøffe tider som fascinerer. Norge hadde tøffe tider gjennom store deler av det forrige århundret selv.
Eller kanskje er det bare slik at dere liker å lese det jeg skriver? Dere er jo et lesende folk med mange forfattere som når ut i verden. Vi er jo crazy about Jo Nesbø i UK for eksempel. Men jeg aner faktisk ikke. Kanskje burde jeg spørre mine norske lesere hva det er de liker ved det jeg gjør, smiler Victoria Hislop.
Kina neste
Hislop er ikke alene om å inneha Big in Norway-stempelet. I musikken er det mange. I litteraturen er Cecilia Samartin en parallell med sitt samlede opplag på én million her i landet. Men til forskjell fra Samartin selger Hislop bra også andre steder.
– Jeg gjør det bra i Storbritannia og Hellas, naturlig nok kanskje. Det går bra i Frankrike. Og i Israel. Og jeg blir fortalt at det tar av litt i Kina. Det er jo veldig spennende.
– Hva med land vi nordmenn naturlig nok sammenligner oss med, Sverige og Danmark?
– Det har ikke gått like bra der som i Norge, sier Hislop, som ikke aner hvorfor. – I just write, smiler hun.
Kypros denne gang
I årets roman, hennes fjerde, skal vi til Kypros og til to familier som bor i havnebyen Famagusta, der hotellet The Sunrise står sentralt i handlingen. Året er 1972 og det er nye uroligheter i emning på øya i Middelhavet. Men byen Famagusta gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side.
Vi følger nabofamiliene Georgiou og Özkan, som har flyttet til Famagusta for å komme unna den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men også i feriebyen er spenningen økende.
Et statskupp i regi av den greske militærjuntaen setter Kypros på hodet. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk. Bare to familier blir igjen i den forlatte byen. Soloppgang er deres historie.
– Det er en fascinerende og tragisk historie, sier Hislop. – Hvorfor angrep Tyrkia akkurat da de gjorde det? Jeg har alltid vært nysgjerrig på det. De som forlot hjemmene sine visste ikke at de aldri skulle komme tilbake. De trodde nok også at den gresk-kypriotiske hæren ville komme til unnsetning, noe den ikke gjorde. Det nye skjøre demokratiet i Hellas etter juntaens fall ville ikke ta den konflikten, som fort kunne eskalert til noe enda større og farligere.
– Ser du paralleller til denne historien andre steder i verden i dag? I Ukraina for eksempel?
– Javisst. Lignende ting skjer igjen og igjen. Men akkurat Famagustas historie er unik. Byen er forlatt og ligger skjult bak piggtråd. En ekte spøkelsesby.
– Hvorfor vender du stadig tilbake i Hellas og området rundt i bøkene dine?
– Det er jo fordi jeg har et veldig nært forhold til den delen av verden. Jeg har hus på Kreta og leilighet i Athen og jeg tilbringer store deler av tiden min i landet. Jeg kjenner veldig mange gresk-kyprioter også. Både i Hellas og i London. Jeg har lært enda mer om Hellas mellom Øya og Soloppgang og blitt enda nærmere knyttet til landet.
Vil lære av kritikken
Årets bok, som kom ut i Norge fredag og i forfatterens hjemland for en uke siden, har allerede fått oppmerksomhet. Og ikke bare av det gode. VGs anmelder var frempå med en toer på terningen og kalte boken en stor klisjé. Hislop tar det til etterretning og sier diplomatisk at folk må mene hva de vil og at én manns mening ikke nødvendigvis teller mer enn alle de 600 000 som har kjøpt bøkene hennes.
– Men klisjé? Hvis jeg hadde laget et par av en gresk-kypriotisk gutt og en tyrkisk kypriotisk jente ville det vært en klisjé. Men all right. Det går an å lære av kritikk også, sier Victoria Hislop.
Hardt arbeid
Soloppgang er Victoria Hislops fjerde roman siden 2005. Etter at hun ble forfatter på heltid har hun et svært strukturert arbeidsliv.
– Jeg bruker tre år på hver bok, forteller hun. To års research og ett års skriving. Når en bok er ferdig aner jeg ikke noe om den neste. Nå i høst er jeg bare opptatt av boken som nettopp kom. Nå skal jeg reise og møte lesere i mange land. Blant annet skal jeg på en flere ukers tur til Hellas. Men etter det begynner jeg å tenke å neste prosjekt. Når jeg så begynner å skrive er det en heldagsjobb fra 9 og utover. Jeg står opp 0730 og spiser frokost. Så går jeg på biblioteket og skriver. Jeg har funnet ut at det er best. Hjemme er det for mange forstyrrelser. Telefoner og én kaffe til og sånt. På biblioteket har jeg fullstendig ro rundt skrivingen. Jeg trenger det.
Det betyr i klartekst at vi kan vente oss en ny Hislop-roman i 2017. Skal vi tippe at handlingen foregår et eller annet sted i Hellas eller uiddelbar nærhet?
