Et finsk firma lager lydbøker innlest med kunstig intelligens. Nå planlegger de å etablere seg i Norge. Norske aktører har ikke tatt høyde for bruk av KI-stemmer i det nye tillegget om kunstig intelligens i standardavtalen for lydbøker.
– Jeg startet dette firmaet i redsel for å miste levebrødet mitt, forteller finske Reidar Wasenius, daglig leder i KI-firmaet Lexofon.
Inntil nylig var Wasenius mest kjent som stemmeskuespiller i Finland, og stemmen hans var å høre i alt fra lydbøker, film og TV til offentlige kontorer og på togturer gjennom de finske skogene.
Men mannen som også er utdannet innen IT, så at ny teknologi truet mye av arbeidet hans, og at firmaer som Apple og Google testet ut kunstige stemmer på nye innlesninger. Han fikk derfor ideen om å benytte sin doble kompetanse til å starte noe helt nytt: Et firma som lager produkter med kunstig intelligens (KI) basert på stemmene til ekte skuespillere.
– KI-stemmene kommer. Men det er bare når du benytter stemmen til en faktisk person at du kan lage et produkt som er godt. Menneskene bak fortsetter å være relevante selv når vi benytter KI-stemmer, mener han.
Lager lydbøker
Lexofon leverer allerede stemmene til Finlands første KI-radiokanal, Tekoalyradio.
De har også begynt å lage lydbøker på finsk ved hjelp av stemmene til finske skuespillere.
– Du kan høre at vi har brukt KI på lydbøkene, men det vil ikke kunne høres om 2-3 år. Og kvaliteten er allerede menneskelig nok til at du kan lytte til det, hevder Wasenius da Bok365 møter han i Helsinki på slutten av fjoråret.
Wasenius vil skape en plattform der etablerte skuespillere kan registrere eierskap til stemmen sin, og der de selv kan velge hva deres stemme benyttes til. Skuespillerene får et honorar om kunder benytter stemmen deres til KI-utvikling – selv om honoraret er langt lavere enn ved vanlig arbeid.
– En innlesning med kunstig intelligens gjøres til under 75-80 prosent av prisen det koster å benytte en skuespiller. Men ved bruk av vår metode, får skuespilleren bak stemmen en form for kompensasjon. Vi startet dette firmaet istedenfor å bli helt byttet ut av anonyme KI-stemmer, sier han.
På vei til Norge
Wasenius forteller at han er i dialog med norske aktører om å etablere seg her til lands. Men han vil ikke røpe hvem han eventuelt vil samarbeide med.
Gründeren anslår imidlertid at firmaet starter opp i Norge sommeren 2025.
– Lexofon har et ganske omfattende nettverk av etablerte stemmeskuespillere i Norden, Baltikum og Europa. Vi håper å etablere oss i Norge gjennom kontaktene våre, sier han.
Nytt KI-tillegg i norsk kontrakt
Norsk Skuespillerforbund og Forleggerforeningen ble i januar enige om å lage et tillegg om kunstig intelligens i standardavtalen om innlesning av lydbok.
Tilføyelsen sier at en skuespillers innlesning ikke kan brukes til trening av kunstig intelligens eller til å skape nytt innhold ved bruk av KI. Men den sier ikke noe om bruk av kunstig lagde stemmer basert på faktiske personer.
– Det er et tillegg som er viktig siden standardavtalen ble laget før kunstig intelligens påvirket flere deler av bransjen. Men avtalen er bygget på en felles forståelse om at en lydbok er en innlesning gjort av en eller flere personer, forteller Per Emil Grimstad, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund.
Han har ikke hørt om Lexofon eller lignende tjenester som benytter faktiske stemmer som utgangspunkt for lydbokproduksjoner.
– Jeg kjenner ikke til systemet i Finland. Men i Norge har vi en avtale som regulerer normalkontrakter for utgivelser av lydbok. Og selve definisjonen av lydbok er at innlesningen skal være gjort av ett eller flere mennesker. Så slik det er i dag, er det ikke noen umiddelbare planer om å kutte menneskelige innlesere. Men vi er på vakt for hva som skjer videre fremover. Hvis det kommer slike aktører hit, må vi selvfølgelig se nærmere på hva slags reguleringer som trengs, sier han.
Norsk Skuespillerforbund er opptatt av at skuespillernes rettigheter i møte med firmaer som Lexofon.
– For å møte kunstig intelligens på en god måte, må vi jobbe med fremtidige løsninger og ikke med motstand. Vårt hovedpoeng er at skuespilleren skal ha kontroll over egen stemme, og få honorar og rimelig vederlag når stemmen brukes eller utnyttes på en eller annen måte.
Må se på nye løsninger
Direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, har hørt om flere tjenester som benytter KI for innlesning av lydbøker. Hun tror at norske forleggere etter hvert vil vurdere å lage lydproduksjoner på nye måter.
– Vi ser at prisen på produktene øker, og inntjeningen på lydbokmarkedet blir dårligere og dårligere. Skal vi være med på å utvikle tilbudet, må vi se på nye løsninger. Men vi skal forholde oss til opphavsrett og lovverket vi har. Vi skal også forhandle avtaler, sier Grande til Bok365.
Grande legger til at det er for tidlig å spå noe om utviklingen i lydbokmarkedet når KI-produktene lanseres for fullt.
– Jeg har hørt om disse løsningene, men vet ikke i hvilket omfang vi vil få dette i Norge. Det som er klart, er at skuespillerne eier sine egne stemmer. Det er en viktig forutsetning for å utvikle det avtaleverket vi har. Når nye løsninger kommer, må vi bare forhandle og snakke sammen, og det har vi tradisjon for i Norge.
