DAGENS SOMMERGJEST: Trygve Riiser Gundersen er forlagsredaktør i Press, forfatter og kritiker.
Trygve Riiser Gundersen (f. 1970) tok hovedfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen på en avhandling om Hans Nielsen Hauges forfatterskap. Han har arbeidet med haugianerne og 1700-tallets kulturhistorie i en årrekke, og har utgitt arbeider bl.a. om bok og lesehistorie i Norge, norsk pressehistorie og framveksten av norsk offentlighet før 1814. Med boken Haugianerne – enevelde og undergrunn vant Riiser Gundersen Brageprisen 2022 i klassen for sakprosa.
– Hvor tilbringer du ferien, Trygve?
– På familiehytta på Brunlanes, mellom Stavern og Helgeroa. Og så på Voss, hvor samboeren min har sine ferietradisjoner. Det er en bra miks.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Varme svaberg, bading i bølgene, og så rusling på smale grusveier langs åkrene hjem på til hytta. For Voss’ del kan jeg føye til iskalde bad i glassklart elvevann med akkurat passe mye fart i – det er helt sånn tivolimorsomt. Sommeren har egentlig bare blitt bedre nå som jeg er så gammel at jeg kan være sikker på at jeg har færre somre til gode enn de jeg allerede har opplevd – i alle fall har de helt enkle sommeropplevelsene blitt enda viktigere og bedre da.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Uten tvil Olga Tokarczuks roman Jakobsbøkene, som jeg har lest i engelsk oversettelse – jeg tror faktisk det er en av de beste romanene jeg noensinne har lest. Det er litt bittert at den kommer til å komme ut på norsk på et annet forlag enn mitt eget – jeg tror den er planlagt utgitt neste år en gang, alle bør kjenne sin besøkelsestid da. Den samme boka ligger faktisk også på toppen av feriebokbunken min også, fordi romanen er så utrolig lang at jeg ikke helt har rukket å bli ferdig med den, selv om jeg har holdt på med den i månedsvis. Jeg må innrømme jeg blir såpass slått ut av den også at jeg må lese i nøye porsjonerte små doser – hvis jeg leser for mye av gangen begynner jeg å drømme om boka om nettene, det har skjedd i flere omganger allerede, jeg forsøker å unngå det.
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
– I sommer har det vært ingen av delene egentlig. Det er kanskje ikke den beste løsningen når jeg tenker meg om.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Det syns jeg er et urettferdig spørsmål, hvorfor må jeg velge bare ett? Men ok da: La meg si stekt flesk og hvitsaus med verdens beste nypoteter, gulrøtter og dampa blomkål fra jordene på Brunlanes. Råvarene der er en hel ferie i seg selv.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Det er ikke tvil i mitt sinn: Pep Guardiola.
– Ditt beste ferieminne?
– Selv om jeg er veldig glad i Brunlanes, tror jeg det må være et av minnene fra ungdommens interrailer, hvor både verden og vennskapene åpnet seg på helt nye måter.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Det må være kollegene mine i Forlaget Press, som ikke bare driver Norges aller beste forlag, men som på toppen av det hele klarer å være veldig morsomme å være på jobb med hver eneste dag gjennom hele året.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Det er kanskje begrenset hvor mye man får gjort på et halvår, men jeg ville lansert en plan om å behandle lesepolitikk, språkpolitikk, litteraturpolitikk og mediepolitikk under ett som et samlet politisk felt, like høyt prioritert som andre offentlige kjerneområder som helse, samferdsel eller forsvar. Samfunnet vårt er aldri bedre enn offentligheten vi klarer å skape sammen, og rundt oss i verden i dag ser vi flere eksempler på hva som kan skje hvis offentlighetsstrukturene forvitrer. Spørsmål om offentlighetskvalitet er grunnleggende beredskapsspørsmål, ikke et smalt tema spesielt interesserte, slik det ofte framstilles som.
– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?
– Jeg hadde først tenkt å melde pass på denne, men så kom jeg på Tor Åge Bringsværds «Ruffen. Sjøormen som ikke kunne svømme». Den må jo selvfølgelig på pensum! Så kan vi alle lære at det alltid går an å vokse og utvikle seg, og at forandringen vi trenger ofte kan komme fra helt andre steder enn vi venter. Som en bonus vil alle som har lest boka huske når slaget på Stiklestad var, og det er jo ikke lite bare det.
– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?
– «Solvej Balle-feber blant norske lesere».
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? Og hva ville du ha svart?
– Når kommer egentlig andre bind om haugianerne? Og så ville jeg svart at det er litt tidlig å svare på, men at det var veldig hyggelig at dere spurte. Pluss at jeg ville fortalt at dette siste bindet også er skikkelig gøy å skrive – det er helt utrolig hva den verdenen der rommer av mennesker og hendelser og steder og temaer.
