Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal har måttet gjøre tøffe kutt de siste månedene. Hos de øvrige forlagene er bildet mer sammensatt,
Det har vært en mørk start på det nye året for storforlagene. Aschehoug meldte i januar at de må kutte 14 stillinger etter økte kostnader og «lavere inntekter fra et fallende marked». I dag melder Gyldendal at hele 50 medarbeidere må gå, da forlaget må spare inn 90 millioner kroner.
Allerede før jul måtte Cappelen Damm kutte 50 millioner, og gikk fra å ha 392 ansatte til rundt 358 ved inngangen til 2024. For sistnevnte gjelder innstrammingen kutt i undervisningsforlaget etter Fagfornyelsen, men forlaget melder også om naturlige avganger og avvikling av midlertidige stillinger.
Men hvordan står det til med de andre forlagene?
Færre kutt i mindre forlag
– Vi ble tre flere i 2023, og gikk fra 37 til 40 ansatte. Dette er et fint antall for å kunne drive et lønnsomt og langsiktig allmennforleggeri, sier Alexander Henriksen, forlagssjef i Bonnier.
I kontrast til storforlagene, er det svært få kutt i de mindre forlagene.
Samlaget melder et uendret antall ansatte fra inngangen av 2023 sammenliknet med inngangen til 2024: 26 ansatte – både da og nå.
Oktober forlag var 12 ansatte ved inngangen til 2023, nå er de 11.
– Vi var 11 da, og er 11 nå. Fjoråret var solid, så vi er nærmere nyansettelser enn nedbemanning, sier Hallgrim Børhus Rogn, PR-ansvarlig i Frisk, og legger til: – Pelikanen, som vi kjøpte i løpet av fjoråret, gikk fra en til to personer ila 2023.
Også i Kagge er det fremdeles planlagt for vekst:
– Vi hadde 28,2 årsverk ved inngangen til 2023, og har nå 31,2 årsverk. Vi har ingen planer om å nedbemanne, snarere tvert imot, vi planlegger for videre vekst, sier forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim.
Bekymringsverdige minus-tall
At det ikke barberes hos de mellomstore og mindre forlagene, betyr slett ikke at økonomien er bedre der enn hos storforlagene. Bok365s gjennomgang av 2022-regnskapene hos de 50 største norske forlagene, viser at overskuddene ble levert hos de tre største – Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug – mens de 47 neste på listen i sum gikk i null på driftsresultatet. Hele 20 gikk med underskudd, mot kun fire året før.
