– Hvis vi skal vinne mot Netflix, kan vi ikke gjøre det vanskeligere for leserne å få tak i bøkene de vil ha, sier leder i Bibliotekforeningen, Vidar Lund.
– Innkjøpsordningene er helt avgjørende for at bibliotekene skal utøve sin formidlingsoppgave, sier Vidar Lund, leder for bibliotekforeningen.
Norske folkebibliotek er i stor grad med på å styre hva det norske folk skal lese. Og takket være innkjøpsordningene blir bibliotek og lesere årlig forsynt med de ferskeste titlene.
– For mange små bibliotek er Kulturrådet spesielt viktig med tanke på hva slags tilbud de kan gi brukerne sine. Bibliotekenes egne innkjøpsbudsjetter blir jo stadig mindre, siden bibliotekene sjelden blir tildelt mer penger i kommunebudsjettene. Det er den generelle kommunale nøden for alt som ikke er lovfestet, forteller Lund.
Men tross strammere budsjetter, kjemper bibliotekarer over hele det ganske land for å sørge for at de har et mangfoldig litteraturtilbud. Og med stadig strammere kår, blir det stadig vanskeligere for bibliotekene å ha et bredt utvalg i hyllene sine. Men Lund forteller at det finnes et smutthull:
– Alle folkebibliotekene er samlet i bibsok.no, hvor du kan bestille bøker fra andre bibliotek til ditt lokale bibliotek. Dette er vår sikkerhetsventil for brukerne som tilhører bibliotek med lite ressurser eller har litt sære ønsker.
Men i det siste er det knyttet en del leveringsutfordringer til dette smutthullet:
– Portoen har blitt mye dyrere, og enkelte bibliotek vurderer å gå ut av denne fellesordningen, fordi den er blitt så kostbar. Det vil bety at lånere i andre deler av landet ikke får tilgang til samlingen deres, og også at de ikke kan bestille bøker til seg selv lenger.
– Ikke en ordning for bibliotekene
Selv om innkjøpsordningene sørger for at alle norske folkebibliotek blir forsynt med «alle» de nyeste skjønnlitterære titlene som blir funnet å ha tilstrekkelig litterær kvalitet, et utvalg sakprosa-, barne- og tegneseriebøker, trekker Lund frem nettopp den enorme bokfloden som et en liten utfordring ved dagens system:
– Det har vært diskusjon på bibliotekfeltet i mange år at kulturfondsbøkene blir veldig dominerende i enkelte bibliotek. I noen bibliotek utgjør kulturrådsbøkene hele 90 prosent av samlingen. For et bittelite bibliotek som til enhver må tid oppbevare mellom 3000 og 4000 bøker fra Kulturfondet på hyllene, blir det vanskelig å få vist frem noe annet. Så vi er veldig obs på at dette ikke først og fremst er en ordning for bibliotekene, men en ordning for forfatterne og forlagene. Men vi vet jo ikke hva alternativet skulle vært, sier Lund.
Janicken von der Fehr, fagansvarlig for litteratur i Kulturdirektoratet, forstår plassutfordringene til enkelte mindre bibliotek.
– Samtidig er jo ofte bibliotekenes egne innkjøpsbudsjetter små, og bøkene bibliotekene får gjennom innkjøpsordningene gir en bredde og et mangfold i hyllene som kommer leserne over hele landet til gode – og gjør at alle får tilgang til den samme, aktuelle litteraturen, uavhengig av hvor de bor og uavhengig av kommunebudsjettet, sier von der Fehr.
Hun legger til at antall innkjøpte eksemplarer er noe av det Kulturrådet har endret, etter tilbakemeldinger fra blant andre bibliotekene:
– I 2015 ble for eksempel antall innkjøpte eksemplarer gjennom innkjøpsordningen for sakprosa for voksne justert ned fra 1000 til 773, inkludert e-bøker. Det kjøpes nå inn 623 papirbøker og 150 e-bøker gjennom denne ordningen, det samme gjelder for den automatiske ordningen for skjønnlitteratur for voksne.
Jobber aktivt med ordningsforvaltningen
– Innkjøpsordningene skal bidra til at det blir skapt, utgitt, spredt og lest ny norsk litteratur. I dette formålet ligger den viktige balansen mellom hensynet til forfatterne som skaper litteraturen, forlagene som behandler den redaksjonelt og utgir den, og bibliotekene over hele landet som mottar bøkene og formidler den til sine brukere. Denne balansen mellom forfatter, forlag og bibliotek er helt avgjørende for at ordningen med innkjøp til bibliotekene har vært en slik suksess helt fra starten i 1965, sier von der Fehr.
Hun forteller at Kulturrådet arbeider kontinuerlig med å forbedre ordningene:
– Å opprettholde denne balansen og å ta hensyn til endringer i feltet gjør det nødvendig å jobbe aktivt med forvaltningen av ordningene – å stadig evaluere, justere og oppdatere dem. Så dette er noe vi jobber med hele tiden. I 2020 kom for eksempel utredningen Logikker i strid. Kulturrådets tilskuddsordninger på litteraturfeltet, og i etterkant av denne gjennomgår vi nå alle litteraturordningene i Kulturfondet. Den skjønnlitterære innkjøpsordningen var den første innkjøpsordningen som ble gjennomgått og endret, og vi holder på med den siste nå, innkjøpsordningen for oversatt litteratur.
Papirets venner
Ett av de store stridsspørsmålene for bibliotekene de siste årene, spesielt i opptakten til bokloven, har vært ønsket om «teknologinøytralitet» – altså at papirbøker og digitale formater skal kunne kjøpes inn og tilbys brukerne på lik linje.
– Litteratur skal møte leserne der de er. Akkurat nå er det unødvendig utfordrende og komplisert for leserne som foretrekker digitale formater. Om jeg skal være direkte, så oppfatter jeg deler av bransjen som mer papirvennlig enn litteraturvennlig. De oppfører seg som papirets venner. For meg som kommer fra en bygd med papirfabrikk er det for så vidt hyggelig, men jeg vet ikke om det er det beste for litteraturen, sier Lund.
Han legger til at bibliotekene står i fare for å bli hekta av om noe ikke gjøres.
– Vi blir veldig passive, og det blir vanskelig å utvikle nye løsninger og formidlingsmodeller når tilgangen til digital litteratur blir gjort vanskelig. Vi må få prismodeller for levering av e-materiale som både opphaverne og bibliotekene kan akseptere.
Lund forteller at det i dag er ganske utfordrende å formidle en forfatter til noen som vil lese digitalt, da de ikke har mulighet til å koble fysiske bøker og digitale bøker i samme søk. Det vil si: I dagens system får du kun opp lyd- og e-bøker i i bibliotekets leseapp. Biblioteket ønsker seg muligheten for å samle alle formater i samme søk, slik at brukerne kan velge fritt mellom formatene.
– Dagens praksis er ikke veldig brukervennlig. Og selv om det er på detaljnivå, er det viktig at vi faktisk leverer på tilgjengelighet, hvis vi skal vinne kampen om tiden. Hvis litteraturen skal vinne mot Netflix, kan vi ikke gjøre det vanskeligere for leserne å få tak i bøkene de vil ha.
Åpne for pakkekjøp
– Innkjøpsordningene er veldig bra altså, men det ligger et større potensial der, sier Lund.
– Hvordan ville en optimal løsning for bibliotekene fremover sett ut?
– Vi skulle gjerne sett en ytterligere styrking av innkjøpsordningen, hvor flere sjangre slapp til. Og det enkleste lesestimuleringstiltaket vi ser på kort sikt, er å la mange flere skolebibliotek bli omfattet i forsøksordningen, som nå skal bli fast, hvor kulturfondsbøker blir distribuert til et lite utvalg skolebibliotek, sier Lund, og legger til:
– Bibliotekene er også veldig åpne for alle slag muligheter for pakkekjøp på enkelttitler etter fastprisen utløper på e-materiale. Her er det muligheter for mersalg for forlagene, og de må gjerne komme med tilbud om klassesett i bruk i skolebibliotekene eller boksett til bruk i lesesirkler i folkebibliotekene.