For første gang var Internett i fjor den største inntektskilden på verdensbasis for verdens kulturarbeidere.
For første gang var Internett i fjor den største inntektskilden på verdensbasis for skapere av musikk, litteratur, audiovisuelt, visuell kunst og drama, viser en fersk rapport.
Rapporten kommer fra CISAC, en paraplyorganisasjon for kunstneres kollektive forvaltningsselskaper, slik som Tono i Norge. De har 225 medlemsorganisasjoner verden over.
Årsrapporten viser at 2022 var året der Internett for aller første gang gikk forbi radio og TV som det største inntetsområdet for opphavsrettslige vederlagsinntekter i verden.
Totalt endte inntektene fra alle områdene knyttet til opphavsredd på 10,8 milliarder euro i fjor, en økning på hele 26,7 prosent fra året før. Inntektene tilsvarer rundt 128 milliarder kroner i dagens kurs. Såkalte royalities som følge av strømming økte med hele 34 prosent til 4,2 milliarder euro, tilsvarende nær 50 milliarder kroner.
Og det var særlig gjennom koronapandemien at pendelen virkelig snudde, ifølge rapporten. «Strømme-inntektene i CISAC har doblet seg sammenlignet med nivået før pandemien,» skriver Reuters.
– På knapt et tiår har strømming forandret livene til alle CISAC-medlemmer og de fem millioner skaperne de arbeider for. For alle skapere er det digitale vår virksomhet. Samfunnene har på en imponerende måte styrket sine inntekter fra strømming og abonnenter etter covid-katastrofen, sier Abba-medlem Björn Ulvaeus, som er president i CISAC.
I Norge er det Tono som forvalter rettigheter for musikk i Norge på vegne av komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag. Tono er en av de mange medlemmene i CISAC og mener at en del av årsaken til økningen er at USA virkelig har kommet på ballen.
– I Norge og Europa har musikk- og filmstrømmetjenester lenge vært et modent marked, men nå har land som USA omsider kommet etter, sier kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i Tono til NTB.
Tidligere denne uken la strømmegiganten Spotify fram sine kvartalstall, som viste en økning på 26 prosent i antall brukere i tredje kvartal til 574 millioner månedlige brukere.
Samtidig går også royalties-inntektene fra live-arrangementer opp. Det omfatter både konserter, utstillinger og teatre. Inntektene steg i 2022 med hele 69,9 prosent til 2,7 milliarder euro, tilsvarende 32 milliarder kroner. Det er likevel noen hakk under nivåene før pandemien.
Rapporten advarer imidlertid om at det er usikkert om oppgangen vil fortsette i 2023. De begrunner det med bekymringer knyttet til folks personlige økonomi, og at veldig mange artister snevrer inn turné-budsjettene sine.
I rapporten vies også den stadig fremadstormende KI-teknologien betydelig med plass. Kunstig intelligens kan påvirke musikkindustriens inntekter i tiden fremover, sier Ulvaeus.
– Jeg ser på KI som en mulighet for å utvide menneskets sinn og til å potensielt kunne utvikle fantastisk kunst. Men det bringer med seg farer også. Uten tydelige regler som beskytter menneskelige skapere, kan den også true deres levebrød i stor grad, advarer han.
