Vi risikerer å gå glipp av en generasjon norske tegneserieskapere og tegneserielesere. Det er på tide med en dobling av tegneseriepotten. Minst!
Man kan si mye godt om norsk bokpolitikk, men den har samtidig noen uforklarlige huller. Det er på tide å tette et av de viktigste: Mangelen på støtte til tegneserier. Hvis vi skal holde på de unge leserne og samtidig få løftet et norsk miljø for tegneserieskapere, er det på tide å minst doble potten som går til tegneserier og få likebehandlet dette kulturuttrykket med andre bøker.
Både bestselgerlistene og bibliotekenes utlånslister viser det samme: Barn vil ha tegneserier! Vi vet at tegneserier vekker og øker leselysten, og for leserne er det avgjørende at bøkene finnes på biblioteket. Lesevaner endrer seg. De visuelle sjangrene står sterkere, og tegneserier tar en stadig økende andel av markedet.
For å skape varige lesere, må bøkene være tilgjengelig for alle. Derfor er innkjøpsordningene til Kulturrådet så viktige. De sørger for at biblioteker over hele landet har samme brede og mangfoldige tilbud til leserne.
Kulturminister Anette Trettebergstuen snakker mer enn gjerne om den kommende leselyststrategien og om midlene som er satt av til å styrke lesing. Vi ser med forventning fram mot Regjeringens leselyststrategi, men vi er foreløpig avventende med tanke på hvilke tiltak som skal settes inn.
Fokus på leselyst og utvikling av leseglede er strålende! Men for å styrke lesingen blant barn og unge, er vi avhengig av at det finnes bøker som barn og unge har lyst til å lese. Bøkene må skrives, tegnes, redigeres, trykkes og tilgjengeliggjøres. Den delen av systemet snakker ministeren mindre om, og det er ikke rart, for det er her svakhetene finnes.
Både forlag og serieskapere trenger friske støttemidler i Kulturrådet for å kunne skape nye tegneserier. Den store økonomiske usikkerheten gjør at det å utgi en tegneserie både er uforutsigbart og nervepirrende. Mens bildebøker av en viss kvalitet automatisk blir kjøpt inn og distribuert til landets biblioteker, er situasjonen for tegneserier en ganske annen. Kvaliteten kan være helt på topp, leserne kan elske boka, den kan ha høstet både strålende kritikker og priser, men innkjøpspotten er så liten at ikke engang Brageprisvinnere kan føles seg trygge. I forrige runde fikk f.eks bøker fra tre av barnas favorittserier avslag. Da er sjansen veldig mye mindre for at leserne finner boka på biblioteket.
Vi mener at støtten til tegneserier må legges på samme nivå som for andre bøker. Det er ingen tvil om at det trengs: Tall fra Kulturrådet viser at andelen innkjøpte tegneserier har gått drastisk ned – fra 95 % i 2014 til 48% i 2022. Hadde det ikke vært for en ekstraordinær og ekstra million, ville innkjøpsandelen ligget på rundt 39 % i fjor. Det samme var tilfelle i 2021, da ekstra koronastøtte bidro til å øke innkjøpsandelen fra 35% til 55%.
Dette viser at støtten til norske tegneserier blir stadig dårligere. Den stadige økningen i antallet påmeldte tegneserier, selv uten en tilsvarende økning i bevilgningene, viser at det er en økende interesse for tegneserier blant både lesere og forlag. Dessverre øker usikkerheten knyttet til utgivelsene i enda større grad.
Innkjøpsordningen for tegneserier minner mer om et lottospill. Verken forlag eller serieskapere har økonomi til å fortsette i dette sporet.
I klartekst betyr det at vi risikerer å gå glipp av en hel generasjon serietegnere. Det er høyrisiko å satse på en framtid som serieskaper. Ingen kan som kjent leve av knapper og glansbilder – eller håpet om produksjonsstøtte og innkjøp. Det haster å fikse dette!
At norske billedbøker har både skyhøy kunstnerisk kvalitet og bred appell hos barna, skyldes i stor grad den vellykkede produksjonsstøtten og innkjøpsordningen som norske forfattere og illustratører har nytt godt av i mange år. Det har kommet unge lesere til gode. Norske bildebøker mottar stadig internasjonale priser, og et stort antall bøker selges hvert år for oversettelse. Litteraturpolitikken bidrar både til kunstnerisk og kommersiell suksess. Norges litteraturpolitikk er rett og slett fantastisk – og det får vi ofte høre også fra utenlandske forleggere, som snakker om norske tilstander med misunnelse. Denne suksessen bør også tegneserier få ta del i.
Uten friske midler til tegneserier er det uansett barna som er den tapende part! Det finnes mange dyktige og innovative norske serieskapere, og det finnes forlag som veldig gjerne vil utgi nye, norske tegneserier. Vi ønsker å nå leseren der de er. Tegneserier, som et viktig kulturuttrykk, står sentralt i arbeidet med å skape framtidens lesere – og framtidens samfunnsborgere. Og det må jo være målet med leselyststrategien!
Hvis regjeringen ønsker at vi skal tro på at de tar barn og lesing på alvor, må noe skje! Vi oppfordrer kulturministeren til å doble innkjøpsordningen for tegneserier. Det ville sikre at de bøkene som dagens barn og unge faktisk leser, innlemmes i kulturen og i bibliotekene på lik linje med annen litteratur. Tegneseriene fortjener det – og det samme gjør leseren!
Pia Larsen, redaktør Cappelen Damm
Tonje Tornes, redaksjonssjef Egmont
LES OGSÅ: Grafill-sjefen: Hvor høyt og lenge må vi rope for å bli hørt?
