Om snørr og bart

Arno Vigmostad (foto: Vebjørn Rogne)

KOMMENTAR: Ukas snakkis i bokbransjen har vært journalistikk av verste merke fra Klassekampen. «Kampanjejournalistikk» er en forsiktig karakteristikk. Avisa vet å fortelle at Arno Vigmostad henter ut 128 forfatterlønninger av eget forlag.

Avisa Klassekampen leverte torsdag denne uke en smørje av en artikkel hvor avisa (med 40 millioner kroner i ren statsstøtte – nesten 300 forfatterlønninger bare her) bevisst rører sammen lønnsinntekt med annen form for inntekt.

Avisa kan med dette fortelle leserne at forlegger Arno Vigmostad i fjor «tjente 12 millioner mer enn året før».

Tenk deg at samme avis hadde hatt overskriften «Jonas Gahr Støre tjener i år 12 millioner mer enn Erna gjorde i sitt siste år som statsminister».

Hva Jonas Gahr Støre eventuelt har «tjent» som statsminister ville selvsagt ikke hatt noe å gjøre med hva han eventuelt måtte ha hentet ut som kapitaleier. Dette vet de fleste av oss. Bare ikke Mylena Kifle og Endre Ugelstad Aas i Klassekampen.

Arno Vigmostad har antagelig hentet noe utbytte, men han kan også ha solgt et hus, en leilighet eller aksjer i Storytel. Dette vet hverken vi – eller journalistene.

Årsregnskapet til Vigmostad og Bjørke viser at Arno Vigmostad i 2021 hentet noe under to millioner kroner i lønn som forlagssjef. En anstendig lønn, men langt unna tosifrede millionbeløp. Kompanjongen, Arnstein Bjørke, er sjef i Akademika og hentet samme år ut en inntekt på litt over en million kroner. Ikke høyt dette heller, men man står fritt til å mene det motsatte. Tidligere forlagssjef i Kagge, Jorunn Sandsmark har antagelig hentet ekstra inntekt fra sin aksjepost i salget av Kagge til danske JP Politiken, men blir også framstilt som en forlagssjef som har økt «lønna si» kraftig.

Det som er litt urovekkende er at flere forfattere tar de påståtte «lønnstallene» for god fisk. Ikke en, meg bekjent, har stilt spørsmålstegn ved kampanjejournalistikken.

Å bruke konsernsjef-lønninger, til dels kreativt, i de fire-fem største forlagsbedriftene som sannhetsbevis på at forlagssjef-lønninger er skyhøye, er sterkt misvisende. Det er like useriøst som å bruke de fem-seks mestselgende forfatterne som sannhetsbevis på at norske forfattere tjener svimlende summer. Sjefene i de fleste norske forlag ligger ofte på svært så normale norske lønnsnivåer, og svært moderat til å være sjefslønninger. Lønnsnivået ellers i forlag og bokhandel er heller ikke imponerende. Og forfatterlivet er, som vi vet, slett ikke noen krøsus-tilværelse – med enkelte unntak.

Uansett er det viktig å gi et mest mulig korrekt bilde av situasjonen, når man først velger å gå løs på lønnsutbetalingene til folk i bokbransjen.

ANDERS NERAAL