KOMMENTAR: Hva kommer ut av årets Frankfurt-messe? Spenningen og usikkerheten er større enn noensinne.
Galskapen er i gang igjen i Frankfurts gedigne messehaller. Et snaut døgn før åpning ligger det paller strødd over alt. Et mylder av håndverkere, ispedd noen bokfolk her og der, er i sving. Det fraktes, det pakkes ut, det hamres og det rigges på de nærmest endeløse sementgulvflatene. Det synes nærmest uvirkelig at verdens største bokmesse er bare timer unna. Blant unntakene på vår lille ferd rundt på messeområdet dagene før dagen, var den norske fellesstanden – i all sin skandinavisk-lyse, trehvite og elgdekorerte prakt. Den var nesten i mål. Og når messen åpner i morgentimene i dag er alt skinnende, klappet og klart de fleste steder – som vanlig.
Den har alltid ligget der som en årlig oase, og tidvis som en slags trøsteklut, for internasjonal bokbransje. Når konjunkturene har svingt, har bokfolk-mylderet i Frankfurt gitt en slags trøst: Se, det er fremdeles liv i bokbransjen! Du verden for et mangfold av bøker som finner lesere verden over! I de verste motbakkene har forlagskollegaer har klappet hverandre på skulderen og forsikret hverandre om at det kommer bedre tider. Man har saktens klart å håndtere en liten gresshoppesverm.
Tøffe tider
Nå er det annerledes. Gresshoppesvermene er flere, og alvorligere. Et par års pandemi er blitt avløst av krig i Ukraina – et brutalt angrep som har gitt betydelige globale ringvirkninger. Kraftprisene fyker til himmels, matvarepriser og internasjonal inflasjon likeså. Fattige land får ikke sårt tiltrengte kornleveranser. Legg så til noen doser ekstremvær: historiske hetebølger i Kina og Sør-Europa, historisk stor nedbør i Australia.
Den globaliserte økonomien krakelerer. Markeder lukker seg. Heller ikke internasjonal bokbransje er upåvirket av dette. De som måtte ha lagt det bak seg for en stakket stund, får en tydelig huskelapp når Ukrainas president Volodymyr Zelensky – også her på Frankfurt-messen – i morgen skal tale direkte til de besøkende på videolink, sammen med førstedame Olena Zelenska.
Pust i bakken eller varige endringer?
I forkant av Frankfurt-messen har det vært flere signaler om at det er brattere på enkelte bokmarkeder, og at mange land ender opp med å prioritere sine egne forfattere. Det er en ny virkelighet som det blir svært interessant å utforske under, og etter, årets Frankfurt-bokmesse. Ser vi varige endringer, eller handler det om midlertidige tilbakeslag?
Ser vi på bokomsetningen i vertslandet Tyskland, har det vært et stusselig vorspiel hva gjelder bok-økonomien. Bokhandel-omsetningen er ned 11,1 prosent første halvår i år sammenlignet med 2019. Det er et dramatisk dropp i et av verdens største bokmarkeder, hvor endringene har vært knapt målbare fra år til år. I tillegg skal internasjonal bokbransje håndtere høyere papirpriser og dyrere transport.
Bekjemper polarisering
Under den sedvanlige pre-åpning-pressekonferansen på formiddagen i går, var det en svært forventningsfull messedirektør som møtte pressen: – Møter mellom mennesker er viktigere enn noen gang, etter som disse kontaktene bidrar til å redusere polarisering. Folk kommuniserer annerledes når vi står ansikt til ansikt. De neste dagene skal vi ha mange gode og åpne diskusjoner her i Frankfurt, sa Juergen Boos, som trakk frem viktigheten av at litteratur oversettes til flere språk og krysser landegrenser.
Her ble også oversetternes sentrale rolle fremhevet, og det ble referert til Gabriel Garcia Marques’ utsagt om at han ikke hadde vært en brøkdel av den forfatteren han etter hvert ble – uten dyktige mennesker som oversatte bøkene hans til andre språk. Om en av sine oversettere, Gregory Rabassa, uttalte Marques: «Han skrev romanene mine bedre enn jeg selv gjorde».
Under pressekonferansen appellerte Boos, Karin Schmidt-Friderichs, styreleder i den tyske forlegger- og bokhandlerforeningen, og den britisk-pakistanske forfatteren Mohsin Hamid, til bokbransjen om å bruke sine journalistiske ressurser til å skape en motvekt til antidemokratiske og diskriminerende krefter der ute, og fordømme disse unisont.
Imponerende omfang
Helt galt går det uansett ikke for en Frankfurtmesse som samler hele 4000 utstillere fra 95 land, når messen nå arrangeres for 74. gang. 2000 arrangementer og 4000 akkrediterte journalister forteller også litt om omfanget på det hele.
Prominent plassert i salen under årets åpningsforestilling: det spanske kongeparet kong Felipe og dronning Letizia, og den tyske forbundspresidenten Frank-Walter Steinmeier. Flere andre tyske regjeringsmedlemmer vil også gjeste messen denne uka.
Juergen Boos kunne melde at to tredeler av årets utstillere kommer fra land utenfor Tyskland, og han var spesielt glad for å se god deltagelse fra asiatiske land. Også fra Nord-Amerika, Sentral- og Sør-Europa ser årets deltagertall hyggelige ut.
Større nedslagsfelt
Midt oppe i det hele, kan det ikke nektes for at Frankfurt-messen har jobbet fælt for å holde utstiller- og publikumstall oppe det siste drøye tiåret. Og selv om man har en ventet økning i antall utstillere fra i fjor, er det fremdeles et godt stykke opp til 2019-nivå – og messearrangørene har heller ingen tro på å komme i nærheten av publikumstallene man så den siste høsten før pandemien traff oss. Juergen Boos har gjennom flere år forsøkt å utvide reviret, ved å ta inn tilstøtende bransjer, andre typer arrangementer, andre utstillere og nye publikumsgrupper – slik at tallene fremdeles holdes på et imponerende nivå. Det hjelper kanskje bokmessen, men det hjelper ikke nødvendigvis bokbransjen.
VEBJØRN ROGNE
