Eirin Hagen har hjulpet bøker å fly fra gokk til verdens ende. Men nå er hennes agenteventyr slutt.
– I mitt lille uavhengige agentur har jeg hatt som mål å inngå én kontrakt per uke, altså 52 i året. Med 804 kontrakter gjennom disse årene, ble snittet 50,4. Tar vi med litt ferie og annet sier jeg til meg selv at det får holde, fastslår Eirin Hagen.
Etter et kvart århundre som agent, først i Cappelen og deretter i hennes eget Hagen Agency, er det slutt. Fra 1. juli lukkes porten for nye prosjekter og bokmesser. Resten av året skal hun avvikle driften, og sykle inn i pensjonistenes rekker.
Tomhendte ut – tunglastede hjem
De siste ar tiårene er vi blitt vant til at norsk litteratur selger til utlandet, gjerne i anselige mengder – med bøker signert forfattere som Jo Nesbø, Maja Lunde, Karl Ove Knausgård, Åsne Seierstad eller Morten Strøksnes. Da Eirin Hagen gikk inn i agentvirket var virkeligheten en ganske annen:
– Som redaktør i Cappelens litterære avdeling var det lett å se hvor mye forlaget kjøpte av utenlandske oversettelsesrettigheter, spesielt angloamerikanske. Var kvaliteten på norsk, enn si nordisk skjønnlitteratur så svak at bøkene ikke holdt mål? Norske forlegger reiste tomhendte til de store bokmessene, men kom tilbake tungt lastet med bøker som skulle vurderes til oversettelse. Jeg spurte meg om hvorfor det var slik. Rundt årtusenskiftet var det så å si ingen norske bøker i engelsk oversettelse, med unntak av Vesaas, Ibsen og Kardemomme by. En av de første moderne norske romanene som utkom på engelsk var Erlend Loes Naiv.Super, som ble utgitt i England i 2001. Slik var han faktisk en pioner, erindrer Hagen.
Første uavhengige
Eirin Hagen fikk et opphold i Oxford med studier i «Rights Management», som det het.
– Det fantes altså en utdannelse med egne fagbøker om hvordan vurdere og formidle litterære verk om jus og annet. Og ilden var tent hos meg – for her var det upløyd mark. Etter ni flotte år med rettighetssalg i Cappelen, som inkluderte det jeg kalte gullalderen for forlaget, med blant andre Lars Saabye Christensen og Karin Fossum på topp i salg til utlandet, var tiden kommet til å utvikle rettighetssalget, tenke bredere og annerledes. Mer selvstendig, sier Hagen, og legger til: – Da jeg startet for meg selv senhøsten 2005 hadde ikke norske forfattere noen alternativer i Norge til å bli oversatt hvis du ikke ble utgitt på ett av de tre store forlagene som hadde egne rettighetsavdelinger. Dermed fikk jeg kontakt med mange små og mellomstore forlag, med i første rekke Samlaget og Spartacus Forlag med sin kvalitetssakprosa. Det var den gang og nå er stort mangfold i norsk forlagsverden. Målet var å bli en aktiv agent som virkelig kunne utgjøre en forskjell for forfatterne, uansett forlag.
Gaza-bok gjorde inntrykk
I tillegg til de nevnte har Hagen også hatt gleden av å arbeide med forlag som Humanist, Res Publica, Omnipax og Mangschou, og hun hadde også Gyldendals non-fiction-portefølje gjennom åtte år.
– Det har naturlig nok vært mange gleder over salg av kvalitetslitteratur, men dypest sitter nok erfaringene med Erik Fosse og Mads Gilberts bok Øyne i Gaza som ble utgitt høsten 2009 etter Israels brutale krigføring på Gazastripen. De to norske legene var de eneste som kunne rapportere til utenverden hva som skjedde, blant annet med over 300 drepte barn. På standen i Frankfurt hadde jeg en stor plakat av omslaget og en stabel med Gyldendals utgave, med engelsk prøveoversettelse og info. Flere kom bort til standen og heiet, mens andre, som israelere, ville ta ned plakaten, fjerne bøkene. Hva de sa, vet jeg ikke, men det var krevende – og viktig å holde posisjonen, så å si. Boken ble raskt oversatt til engelsk, og ikke minst til arabisk, og utgitt i Jordan.
Til 36 land
Det har blitt mange år og dager på bokmesser, og uendelig mange timer ved agent-møtebordene – i fight med større aktører med helt andre budsjetter til å invitere til lunsjer og drinker. Men iherdig stå på-mot har altså resultert i hundrevis av kontrakter til land verden over.
Bare én signert avtale til ett land kan gjøre en forskjell, både for forfatteren og for de som leser boken på språket den oversettes til. Av og til går det riktig så bra, og en bok finner mange markeder. Som for eksempel med Bjørn Berge og hans Landene som forsvant – som Eirin Hagen har solgt til hele 21 land. Eller Maria Parrs Vaffelhjarte – som hun har solgt til smått utrolige 36 land.
– Var ganske redd deg
Både Parr og Berge var hjertelig til stede da Eirin Hagen ble hyllet og behørig takket for sitt lange agentvirke, med Samlagets forlagslokaler som ramme. Slett ikke tilfeldig valgt – med tanke på Hagens utenlandssuksess med Samlagets barne- og ungdomsportefølje.
– Heilt sidan eg debuterte i 2005 har vi to vore eit par. Eit litt umake par i starten. For eg var eit tvisynt ospelauv frå gokk og du var høg og mørk og direkte. Og første tida var eg rett og slett ganske redd deg, sa Maria Parr i sin tale, og la til: – Men det er lenge sidan. Det viste seg fort at du var akkurat det eg trengde. På hektiske bokmesser, i endelause e-postkorrespondansar, på seine kveldar har du gjort ein fantastisk jobb. Alltid profesjonell, alltid ryddig og alltid til å stole på. Du har trakka løype ut i verda, slik at mine heimalne litterære figurar har funne seg til rette på dei underlegaste stadar.
Hadde vært sjanseløs uten
– No skal eg vere forfattar utan deg, og det har eg aldri prøvd før, sa Parr. – Du har vore ein del av kvardagen heile mitt vaksne liv. Du er ho som sender små gåver til ungane mine, som ser til almenndanninga mi når vi er i same by, som eg har kontakt med fleire gonger i veka, og som eg stadig refererer til. Og eg har blitt veldig glad i deg.
Også Bjørn Berge hadde mye pent å si om sin litterære agent – og undret hvordan livet vil fortone seg uten henne:
– Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten deg, Eirin, sa Berge, og mente at agenten hadde vært til uvurderlig hjelp for ham i det uoversiktlige litteraturlandskapet ute i verden, og tilhørende kontrakter og skjemaer. – Uten ditt engasjement hadde ikke Landene som forsvant nådd ut til 21 land, inklusive Brasil, Hellas og England.
Kan forandre livene våre
Takksigelsene var mange, og blomster ble overlevert både verbalt og fysisk – fra NORLA-direktør Margit Walsø, fra forfatter og professor emeritus Ole Martin Høystad (Sjelens betydning – en kulturhistorie), Res Publica-forlegger, og tidligere Spartacus-redaktør, Gerd Johnsen, og ikke minst fra Samlagets forlagssjef Håkon Kolmannskog:
– Bak formuleringar som at «litteratur kjenner ingen grenser» eller medieoppslag om «bøker som reiser verda rundt», trur eg du veit, meir enn dei fleste, at ja, det er riktig at den gode litteraturen kan krysse grenser, til og med bryte dei ned; ja, litteraturen kan endre måtane vi ser verda på, forandre oss sjølve og dermed liva våre, til og med påverke samfunnet rundt oss. Tenk verdien av at stadig nye generasjonar av russiske barn les om Tonje Glimmerdal og hennar livsmotto om «fart og sjølvtillit» eller at barn i India har lært å språkfilosofere med Jakob og Neikobs blikk på verda, sa Kolmannskog og takket Hagen for den formidable jobben hun har gjort, ikke minst for Samlagets barne- og ungdomsbokforfattere – som Maria Parr, Kari Stai, Christian Wiik Gjerde, Marit Kaldhol, Erna Osland, Kari Smeland, Øyvind Torseter, Trude Tjensvold, Aina Basso og mange flere.
Skal male Frogner rød
Håkon Kolmannskog la til:
– Eg trur også at du veit, meir enn dei fleste, at dette ikkje skjer av seg sjølv, slik ein nesten kan få inntrykk av når ein les om bøker som «flyg», «reiser» og omtrent «finn» lesarar av seg sjølve. Vi snakkar hardt, praktisk, jamt og trutt, standhaftig arbeid i litteraturens teneste. Lesing og meir lesing. Reising. Møte etter møte omtrent utan pausar. Oppfølgingsepost og samtalar. Purringar. Og fleire purringar. Gjennom mine ti år i Samlaget har eg fått innblikk i LITT av dette. Eg seier berre: Respekt!
Og agent Hagen? Hun sykler slett ikke inn i en sysselløs pensjonist-tilværelse:
– Jeg er Rødts eneste representant i Frogner Bydelsutvalg og det lokal-parlamentariske arbeidet dekker både tid og engasjement. Og så er det jo valg neste år!
