Usminket barseldagbok

For tre år siden fikk Anna sitt første barn. Hun gikk i sjokk, og husker ikke tiden som gravid, eller da hun fikk barnet. I etterkant finner hun side opp og side ned med sine egne beretninger om å få barn. Hun forsøker å sette dem i en slags logisk rekkefølge. Arbeidet tittelen referer til Anna skriverier om å ha fått barn. Hvem er hun nå som hun har barn? Kan hun være forfatter og mor på en gang? Det handler om å være mor, om å være en av to foreldre, om amming, om fast føde og søvnmønstre, og ikke minst, hvem som er mest tilknytta barnet – mor eller far? Arbeidet er å samle alle delene av seg.

Usminket utforskning

For hvem er hun nå, i tillegg til å være en menneskelig ammemaskin? Annas nye rolle som forelder åpner for å diskutere følelser og konflikter mødre er kjent med. Hun har slitt med tilknytning til sønnen, skam veller opp i henne. Hun lurer på om hun er normal, tenk om hun ødelegger sønnen ved å ikke gi han nok hud til hud-kontakt like etter fødsel? Annas forsøk på å forstå denne nye versjonen av seg selv, er en usminket utforskning av det å bli forelder.

Olga Ravn:
Arbeidet mitt

roman
Samlaget
429 sider
Oversatt av Inger Bråtveit

I tillegg til Annas relasjon til sønnen, følger vi forholdet hennes til mannen. Aksel er barnets far, og vil dele ansvaret likt mellom dem. Ønsket hans om likestilling i parforholdet er nærmest et feministisk drømmescenario. Når det viser seg at Aksel har egne meninger om barneoppdragelse, steiler Anna. Hun sliter med å slippe Aksel til, som igjen sliter på parforholdet. Aksel vil gi barnet flaske når han har pappaperm, så Anna kan jobbe. Hun sier nei, insisterer på å amme tross at han kan vise til forskning om at det ikke er skadelig.

Mor, far og barn

Dette bygger opp til det mest interessante elementet i boken, forholdet mellom mor, far og barn. Gjennomgående baler Anna med tanker rundt hvem som er mest knyttet til sønnen, hvem som er viktigst, hvem som har mest rett på barnet:

“Om nettene var Anna mor. Det var ingen tvil om nettene (…)

At dei begge no var oppe med guten, forsterka berre Anna si ulukke. Nettene hadde vore hennar, som ein rest frå graviditeten, der det berre var ho og barnet. Ho hadde ingen ord for denne erfaringa og visste ikkje korleis ho skulle forklara Aksel at han i forsøket sitt på å verna henne berre grov henne djupare ned.”

Hektisk blanding

Det er såre scener mellom de to. Som leser får jeg føler sympati med Anna som ikke klarer å gi slipp på sønnen, men også en desperasjon på vegne av Aksel som holdes utenfor. Likevel oppstår det en humoristisk dynamikk mellom Anna og Aksel, for det er noe uventet komisk å se en kvinne som motsetter seg likestillingsprinsipper. På godt og vondt vil det nok være høy gjenkjennelsesfaktor for de som har barseltiden friskt i minne.

Etter hun fikk barn ble Annas annerledes, fragmentert. Fragmenteringen understrekes ytterligere av romans form, som er en lett hektisk blanding av dagbok, rapport, journal, lyrikk, samtaler og tekst. Det er en spennende form, og det hindrer at Annas monotone liv i permisjon blir monotont for leseren. Av og til treffer formen blink, andre ganger hindrer henne også å følge opp ideene som kastes ut.

Mørk humor

Mange minnes nok bølgen av såkalt barsellitteratur for noen år tilbake. En sjanger som omhandler barsellivet og som ble kritisert for å være navlebeskuende. Ravn skriver svært godt, kraftfullt og med en deilig mørk humor om problemstillinger som er relevante for nybakte foreldre. Men følelsen av at målgruppen er spesifikt nybakte foreldre i alderen 30-35 som jobber innen kunst og kultur, slipper aldri taket. Når Anna spekulerer i om skriveriene vil bli best forstått av gravide og de med barn, oppleves det som en selvoppfyllende profeti. Dermed er det ikke til å komme utenom at Ravns nyeste utgivelse oppleves som navlebeskuende barsellitteratur.

For til tross for en evig aktuell tematikk – her til lands eksemplifisert av hyppige barselopprør og hissige diskusjoner om oppfølging av gravide og mødre – ender boken opp med å ikke tilføre noe nytt til sjangeren. Kanskje har boken en annen resonans i Danmark enn i Norge, men her til lands forsvinner den litt i mengden av bøker i samme sjanger.

MAREN DAHL KELLER