Flere leser bøker på engelsk og omsetningen av oversatte bøker synker. Betyr det også færre oppdrag for oversettere?
Fra sitt sted som leder for Oversetterforeningen sier Hilde Lyng at hun er klar over at det utgis færre oversatte titler i dag enn for noen år siden, men også at hun ikke har kunnet registrere noen større endring for oversetterne de siste årene.
– Vi hadde en undersøkelse blant våre medlemmer nylig som viste at ti prosent hadde fått færre oppdrag de siste par årene. Men det er uklart hvor mye av dette som skyldes pandemien, endringer i oversettermarkedet eller annet, kommenterer Lyng.
Forholdene for medlemmene i Oversetterforeningen kan også variere kraftig etter hvilket språk de har i sin portefølje.
– To språk som peker seg litt ut er tysk og polsk. Tysken sliter vi litt med, for selv om vi i dag har mange gode oversettere fra det språket, skaper den dårlige etterveksten av nye oversettere fra tysk en viss bekymring for framtida. Veldig få tar tysk på ungdomsskolen/videregående, og det kan få negative konsekvenser for tysk. Til gjengjeld ser vi en kraftig økning i antall medlemmer som oversetter fra polsk, så der ser framtiden mye lysere ut, opplyser Lyng.
Litt færre oversetteroppdrag
Tysk er et av forfatter og oversetter Astrid Nordangs språk. Det andre er italiensk, og det sikret henne i år Kritikerprisen for oversettere for arbeidet med Natalia Ginzburgs Familieleksikon. Nordang har jobbet som konsulent for forlagene i over 30 år og oversatt rundt 50 bøker i sine 22 år som oversetter.
Hun forteller at hun personlig har hatt «nok å henge fingrene i» og at interessen for italiensk litteratur synes å ha økt kraftig de siste årene, mye takket være forfattere som Elena Ferrante og Natalia Ginzburg. Men Nordang hører samtidig kommentarer fra kolleger som kan tyde på at de fleste oversetterne de siste årene har registrert en nedgang i antall oppdrag.
– Skal jeg relatere det til egne opplevelser, kan det være interessant å registrere at jeg får like mange oppdrag som konsulent, men litt færre som oversetter. Det kan tyde på at forlagene er like opptatt av andre språkområder som tidligere, men at de kan ha blitt noe mer forsiktige med hva de faktisk velger å gi ut, sier Nordang som når vi snakker med henne befinner seg på et oversetterseminar i Berlin.
Hun har stor tro på den tyskspråklige litteraturens framtid i Europa.
– Tysk litteratur spenner over et vidt felt og har tatt opp i seg mange forfattere fra de gamle østblokklandene. Veldig mange av disse har søkt seg til Berlin, der de også kan dra nytte av mye bedre støtteordninger for forfattere enn deres gamle hjemland kan vise til. Dette har fungert som en vitamininnsprøytning for tysk litteratur.
Bekymret for utviklingen
Håkon Harket opplyser at oversatte tyske bøker alltid har gått bra for Press, men at det da heller ikke dreier seg om så mange titler i året.
– Vi er likevel litt bekymret for utviklingen. Det er mye vanskeligere å få omtale og anmeldelse i avisene i dag enn for noen år siden, og det fører igjen til mindre oppmerksomhet rundt bøkene. Da er det naturlig at lønnsomhetskalkylene svekkes, og hvis økonomien blir dårligere er det naturlig om det også går utover antall titler, resonnerer Håkon Harket og tilføyer:
– Skal vi ha balanse i markedet for oversatte bøker må oversettere få oppdrag og kalkylene må være forsvarlige.
Se opp for utlandet!
Heidi Lyng i Oversetterforeningen er også bekymret for at nye, utenlandske aktører som prøver å komme seg inn på det norske markedet kan destabilisere den balansen Håkon Harket peker på.
– Noen av dem tilbyr avtaler med langt dårligere betingelser enn norske forlag. Ofte er det snakk om rene «total buyout»-avtaler, De forholder seg altså ikke til det norske avtaleverket, hevder Lyng. Men innrømmer samtidig at også norske forlag kan opptre uryddig på dette punktet.
– Det er ikke alltid norske forlag leser normalkontrakten riktig, og vi har sett tilfeller der oversettelser er blitt utgitt uten klarering med oversetter.
Vil opprette pris
Dagfinn Møller i Cappelen Damm er også opptatt av å styrke oppmerksomheten for ikke-norsk litteratur. Et tiltak kan være å opprette en pris for beste oversatte bok, sier Møller som også bekrefter at «arbeidet med dette pågår».
– En konsekvens av globaliseringen er at man har satt større søkelys på det norske. Men det er helt klart et marked for oversatt litteratur, og selv om tallene fra 2015 til 2020 viser en klar nedgang, ser vi ingen stor nedgang nå, sier Møller som hevder at Cappelen Damms ligger på et «stabilt nivå» for oversatte bøker.
– Små svingninger fra år til år kan selvsagt forekomme, men som regel utgir vi rundt 20 oversatte skjønnlitterære og 40 krim- og underholdningsbøker i året.
