ANMELDT: Norge mellom stormaktene. Roy Andersen har gravd i kildene om 1. verdenskrig. Resultatet er tre bøker om en Norgeshistorie få kjenner til.
Andre verdenskrigs øyenvitner har vært med oss helt frem til nå. Som litteratur har den tiltatt i styrke med avstand til hendelsene. Den står som skrevet i stein i vår kollektive fortelling. Men det store verdenspolitiske skillet skjedde 25 år tidligere. Europa mistet sin uskyld.
Krigen før den store verdenskrigen har få helter, få forfattere og ingen lidenskapelige debatter om hvorfor det som hendte skjedde. Hva vet vi om Norge og den første verdenskrigen – utover at landet var nøytralt, det var jobbetid og spekulanter levde godt, slik Johan Falkberget portretterte det i Bør Børson jr. og Nordahls Grieg i skuespillet Vår ære og vår makt.
Roy Andersen tilhører et fåtallig korps forfattere som har en helt verdenskrig nesten helt alene.
Forfatteren har nå avsluttet sitt ti år lange prosjekt og har levert 1 100 sider fordelt på tre bind. Det Andersen først og fremst lærer oss om er det politiske spillet der et lite land med små politiske og militære ressurser er knuget mellom stormakter. Men det også den dokumenterte historien om frapperende kynisme fra industri og rederstand med sjøfolkenes liv i potten. 2 000 av dem gikk med etter forlis og torpederinger.
Fra overvåking til fangstmenn
Roy Andersen har som forfatter beveget seg frem og tilbake på 1900-tallet med bøker om unionsoppløsningen, og om 1950-tallets overvåking. I 2011 skrev han om norske fangstmenn og lykkejegere i Alaska med gode kritikker og Brageprisnominasjon.
Roy Andersen :
I nødens stund 3. bind av Norge og første verdenskrig
Aschehoug
330 sider
I nødens stund starter en råkald vinterdag i 1917. Det er verdenskrigens tredje år, og Norge er i skvis mellom de krigførende landene, datidens supermakter England og Tyskland. Norge handler med begge. Norge eksporterer fisk og krigsviktige metaller og mineraler. Norge er på sin side avhengig av import av kull og koks fra britene. Kullet varmet hjem, drev dampskip, fabrikker og lokomotiv. Fra Tyskland fikk vi stål til norske fabrikker.
Jokeren Nansen
Av datidens store menn, er kong Haakon, statsminister Gunnar Knutsen og Fritjof Nansen viktige aktører, mens andre av datidens aktører er i dag ukjente, som utenriksminister Nils Claus Ihlen. Den store Nansen er et kort som spilles ut som en joker, han blir spesialutsending til USA for å få i gang kornimport fra amerikanerne når denne uteblir fra andre land. Det starter lovende. Nansen mottas i Washington av selveste president Woodrow Wilson, men forhandlingene drar ut, og tonen mellom utenriksminister Ihlen og Nansen blir stadig amprere. Det er et kappløp med tiden, mot kulde og sult.
Haakon 7 – visekongen av England
Kong Haakon står for ettertiden som en bauta. En rakrygget konge som sa «nei». Tjue år tidligere er den relativt unge monarken langt fra den samme autoriteten. Andersen tegner et bilde av en konge som titt og stadig blander seg inn i regjeringens vurderinger, han er både er brysom og irrelevant.
«Den eneste som tok britenes handlemåte i forsvar, var kong Haakon», heter det et sted. «Kongen advarte regjeringen. Men «det var lenge siden regjeringen hadde sluttet å lytte til han». På et tidspunkt får kongen refs fra statsministeren og ble bedt om ikke å «oppføre seg som en engelsk visekonge».
Dyrtid og revolusjon
Nordmenn flest hadde ingen direkte føling med grusomme krigen på kontinentet. Men det var krevende tider. 1917 er revolusjonsåret. Gunnar Knutsens borgerlige regjering må hanskes med dyrtid, matmangel og revolusjonære strømninger.
Andersen forteller de historiske kjensgjerninger. Som leser har en lov til å trekke linjene videre. Hva gjorde myndighetene i 1918 da stormaktene blokkerte import av kull og korn. Ettersom matsikkerhet er et ord i dagens politiske vokabular; Kan det skje at vi igjen må forsøke å være selvberget?
Leve på fisk alene?
«Sild og poteter har folk overlevd på før her i landet», sa forsyningsministeren Vik i Knudsens regjering. Han ble ikke populær. Norge hadde fisk, silda sprellet i fjordene. Men ville folket finne seg i å spise fisk morgen, middag og kveld, nei! Arbeidsfolk trenger karbohydrater til tungt arbeid, og fisk hadde man allerede på bordet tre ganger i uka. Tenk på det kjære landbruksdepartement, når dere neste gang skriver at Norge er selvforsynt, men regnet i (fiske)proteiner.
I verdenskrigens siste år herjet pandemien, et virus slik vi hanskes med i våre dager, men med helt andre konsekvenser. 50 millioner skal ha omkommet i verden, 15 000 i Norge; Men i nyhetsdekningen kom pandemien i skyggen av verdenskrigen. Det var problemer nok som det var. Legene kunne tilby sykebrennevin. Men det var forbudstid, så spriten måtte forskrives på resept!
Solid sakprosa
Som historiker følger Roy Andersen idealet om å skrive historien slik den var, basert på det kildene kan gi dekning for. Andersen har fått lese kong Haakons dagbøker på slottet og fått tilgang til utenriksminister Ihlens private arkiv. Som journalist sørger han for at talende detaljer gir farge til historien. Et slikt arbeid er neppe drevet av forventinger om store opplagstall. Men det opplagt et hjørne i bokhimmelen for et solid stykke sakprosa som dette er.
KJELL SOLEM
Les også: ANMELDT: Våre første kvinnelige skipsredere
