BARNEBOKPROFILEN: – Jeg ønsker å gi barna en inngang til naturen og det ukjente i den, sier Sunniva Sunde Krogseth.
Barnebokaktuelle Sunniva Sunde Krogseths frykt for insekter er erstattet av frykten for at de skal forsvinne. Under arbeidet med Nattsvermerne var hun til tider omgitt av sommerfugler.
Forfatter: Sunniva Sunde Krogseth
Aktuell med: Nattsvermerne (Gyldendal)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Dette er min første barnebok og for meg er det helt naturlig at den inneholder de tre ingrediensene natur, følelser og magi. En liten nervøs jente blir på magisk vis forvandlet til en nattsvermer og trer inn i en ukjent nattlig insektverden. Jeg er veldig opptatt av den pågående klima- og miljøkrisen med medfølgende artstap. Insektene våre er sterkt truet, men de vekker ikke alltid spontan sympati med sine mange bein og veivende følehorn. Mens de dagaktive sommerfuglene er noen av få insekter som er veldig populære og sett på som vakre, er de nattaktive sommerfuglene, nattsvermerne, sett på som ekle og kanskje litt skumle der de flakser mot lampene våre. Jeg ønsker å gi barna en inngang til naturen og det ukjente i den, en invitasjon til å oppdage og utforske, også det som umiddelbart virker fremmed. Min kjærlighet og bekymring for naturen ligger i bunn, men dette er også en historie om å være liten og redd og å tørre likevel, og om å sove ute og om magi.
– Tre barnebok-favoritter:
– Jon Klassens Jeg vil ha tilbake hatten min, genial. Pappaen og havet og hele Tove Janssons mummiunivers, det har vært der hele livet mitt, men jeg setter enda mer pris på bøkene som voksen. Sånt som försvinner av Beatrice Alemagna, hun burde utgis i Norge!
– Sjekk ut:
– Gropen av Emma Adbåge. Denne boken er genial, enkel og nydelig, og forteller veldig masse om barn og voksne og mennesker og samfunnet.
– Hvordan jobber du?
– Jeg jobber veldig prosessorientert, jeg vet ikke alltid hvor jeg vil når jeg begynner på noe. Sånn vil jeg ha det. Det er både kaos, en kamp og ganske spennende. Jeg liker å oppsøke informasjon. I arbeidet med Nattsvermerne har jeg besøkt Fjärilshuset i Stockholm, sommerfuglsamlingen på botanisk museum i Oslo og jeg har fått uvurdelig hjelp fra eksperter på feltet. Sånn vil jeg gjerne jobbe med nye prosjekter også. Når det gjelder tilstanden på atelieret er det kreativt kaos, selv om jeg jobber 98% digitalt i siste fase. Apropos prosess; jeg var på Fjärilhuset i starten av prosessen med boken og da var jeg overraskende nervøs rundt de svære sommerfuglene som flakset rundt. Etter å ha tegnet utallige sommerfugler tror jeg nå den frykten er kurert.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Vanskelig spørsmål! Det er så mye jeg elsker. Akkurat nå tiltales jeg veldig av taktile illustrasjoner, som min dyktige venn Maev Lenaghans magiske landskapstegninger. Jeg håper hun lager en bok med dem!
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Jeg var utrolig fascinert av popup-bøker og vokste heldigvis opp i et hjem med mange sånne. Det er noe med at man kan lage sånne levende, rare ting med bare papir som er så utrolig kult. Jeg har lyst til å lære meg det!
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Snusmumrikken, for å finne litt ut av den forpliktelsesvegringen hans, har han det egentlig så bra i ensomheten som han skal ha det til?
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Karlson på taket, ville kanskje ikke vært ham, men skulle veldig gjerne kunnet fly rundt over Stockholms tak.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Det syns jeg er veldig vanskelig å svare på, spør meg igjen om noen år.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Jeg er gammel fan og veldig glad i magi, så det må nok bli Potter.