– Å møte lesere fra hele verden så nær og direkte som man kan gjennom sosiale medier, er tvers igjennom herlig og rørende. Det gir næring og motivasjon, sier Siri Pettersen.
– Det er en hårfin balanse mellom et markskrikersk «se på meg!» og god markedsføring. Egenpromotering på sosiale medier kan lett bli for mye av det gode og oppfattes som plagsomt av leserne. Men brukt riktig er Facebook en fantastisk kanal til å etablere en god kontakt med leserne gjennom, sier Tom Egeland, som er både på Facebook, Twitter og Instagram.
En runde hos norske forfattere tegner et temmelig klart bilde: Sosiale medier (SoMe) blir en stadig viktigere parhest med de tradisjonelle mediene.
Tore Renberg forteller at han var relativt tidlig ute på sosiale medier, fordi han så utviklingen og innså nødvendigheten av å bli med på ferden. Tidlig ute var også Tom Egeland, som for drøye ti år siden til og med var kursleder for forfattere som ønsket å lære mer om sosiale medier og hvordan de kunne bruke disse.
– Jeg bruker sosiale medier som en blanding av utadvendt pr-virksomhet og mer personlig bruk. Som «forfatter Egeland» prøver jeg å åpne opp litt slik at folk kan bli litt bedre kjent med meg. Som privatperson bruker jeg Facebook mer som privat kaffepause. Slik folk ute på arbeidsplasser henger rundt kaffemaskinen i pausene, bruker jeg Facebook til å kommunisere med kolleger og venner i mine pauser.
– Herlig og rørende
– Å møte lesere fra hele verden så nær og direkte som man kan gjennom sosiale medier, er tvers igjennom herlig og rørende. Det gir næring og motivasjon. Det lærer meg også mye om hva litteratur generelt betyr for oss, forteller Siri Pettersen.
Hun står bak den populære «Ravneringene»-serien, som er solgt til en rekke land. Hun mener sjangeren forutsatte et nærvær på sosiale medier:
– Jeg elsker fantasy, og vi henger mye i sosiale medier. Det er der vi dyrker våre fandoms, så det er i hvert fall delvis et spørsmål om sjanger. Dette er lesere det er utfordrende å nå på tradisjonelle måter, så det er grunn til å tro at sosiale medier var avgjørende i begynnelsen.
Asbjørn «Kokkejævel» Sandøy bokdebuterte i fjor, men hadde allerede bygget seg opp en stor skare følgere gjennom sosiale medier og en svært populær blogg.
– Jeg har vel egentlig ikke så stor forståelse for sosiale medier, men jeg har funnet mine plattformer som jeg er komfortabel på, og det er Facebook og blogg. Jeg er på Instagram også, men bruker veldig lite tid der. I stedet for å smøre meg tynt utover alle kanaler, valgte jeg Facebook, og, etter hvert, bloggen, som mine ytringskanaler. Grunnen er enkel: det er skriften jeg først og fremst ønsker å formidle, sier Sandøy.
– Når det er sagt tror jeg det har betydd veldig mye for meg at jeg har brukt så mye tid på Facebook som jeg har gjort. I mange år var det veldig viktig for meg å svare tilbake absolutt alle sammen som brukte av sin tid på meg. Etter at det eksploderte med bloggen, og det ble mange tusen kommentarer hver eneste uke, er det dessverre ikke praktisk gjennomførbart å svare alle. Men jeg prøver fortsatt så godt jeg kan, om ikke annet med en «liker» på Facebook.
Fra SoMe til bok – fra bok til SoMe
En som tok forfatternærværet på sosiale medier til nye høyder var Alexander Kielland Krag, som i 2020 lanserte ungdomsboken Dette blir mellom oss (Gyldendal) på Instagram, i tillegg til fysisk bok.
– Jeg er veldig glad for at boken finnes fysisk og at de som liker å ha den i bokhylla, kan kjøpe den. Men mens jeg skrev tenkte jeg mye på at jeg ville nå frem til ungdom som vanligvis ikke leser mange bøker. Da presset sosiale medier seg fram. Det ble en kanal for å oppdage boken og bli litt hekta, og jeg fikk mange tilbakemeldinger om at folk kjøpte boken etter å ha begynt lesingen i sosiale medier. Samtidig var sosiale medier lavterskel nok for en del lesere til at de ga tilbakemelding om at min bok var den første de har fullført på lenge, sier Krag.
Victoria Dalsberget debuterte som forfatter i 2021, med Du er nok (Vigmostad & Bjørke). Diktsamlingens utgangspunkt er Dalsbergets populære Instagram-konto, som har nærmere 50.000 følgere.
– Hvor mye betød sosiale medier for din bokdebut?
– Sosiale medier viste meg at diktene mine betydde noe for noen. Jeg har alltid drømt om å bli forfatter og har skrevet dikt i årevis. Men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gå frem, og om diktene traff andre enn meg selv. Da jeg opprettet @enkel_poesi fikk jeg bekreftet at temaene jeg tok opp var viktig for mange, og ble trygg på at skrivestilen min også kunne passe i et trykket format, sier Victoria Dalsberget.
Bruker kun Instagram
– Innleggene jeg deler handler utelukkende om dikt, eller saker som omhandler diktene. Jeg er sponsorfri og forsøker å være trofast mot konseptet mitt. Noen ganger kan jeg også kjøre spørsmålsrunder og meningsmålinger om psykisk helse, sier Dalsberget – som forteller at hun kun «finnes» på Instagram.
– Instagram som plattform har gitt meg mye de siste fem årene. I tillegg til at jeg trives med muligheten for å skrive og dele helt spontant, uten en lang redaksjonell prosess, blir jeg inspirert av den direkte kontakten jeg får med leserne mine. Respons i form av fine kommentarer og private meldinger virker veldig motiverende for meg.
Kielland Krag arbeider med en ny bok som utkommer til høsten. Han forteller at han også sverger til Instagram i promoteringen av bøkene sine:
– Nå bruker jeg bare Instagram for å nå lesere, og jeg er veldig fornøyd med den plattformen. Der er det lett å tagge boken min eller meg i et innlegg, sende meg direktemeldinger eller nevne meg i historier. Jeg setter veldig pris på hvor nært Instagram føles, og er usikker på om det kunne fungert like godt på andre plattformer. Facebook føles mer privat og avgrenset for meg. Der snakker du fort bare til de du er venner med, så det kan bli et lukket system der lesere ikke kommer i kontakt med deg, sier Krag.
– Ingen fasit
– Jeg opplever mer samspill med lesere på Facebook og Instagram. Særlig Instagram tror jeg føles «trygt» for folk. Og siden jeg har bakgrunn som designer, liker jeg de visuelle kanalene, sier Siri Pettersen.
Hun legger til at hun både er på Twitter, Facebook og Instagram – og at de er svært ulike.
– Ikke bare har de ulik personlighet – katter ville brukt Twitter, hunder Facebook – men ulik presentasjon av innhold, begrensninger på tegn, bruksmønster og så videre. Stort sett deler jeg de samme tingene, men det hender jeg ordlegger meg ulikt, eller presenterer innholdet på ulike måter. En og annen gang dropper jeg en av kanalene, fordi jeg mistenker innholdet ikke er interessant for de som følger meg der. Det er jo mennesker vi snakker om, og vi gjør det samme når vi treffer folk på gata. Får man drømmejobben, så forteller man det på ulik måte til naboen og til bestevennen.
– Hvilket sosialt medium mener du forfattere bør befinne seg på?
– Nei fri og bevare meg, ingen bør befinne seg noen andre steder som forfatter, enn i skrivemodus. Men om man først skal, så gå for det som har lavest terskel for publisering og vedlikehold for deg personlig. Det du kommer til å fortsette å bruke, og som utnytter det du er sterk på. Svært mange er jo allerede på Facebook, og da er det enkelt å opprette en side for forfatterskapet sitt, så man slipper å blande med det private. Snapchat eller Instagram har veldig lav terskel, lite krav om interaksjon, og all publisering gjøres fra mobil. Er du i tillegg visuell med god sans for bilder, så er det steder å være. Er du derimot en langsom og dyktig prater med nydelig stemme, så kan det hende du bør skrote alle disse og starte en podcast. Det er ingen fasit her, sier Pettersen.
Instagram som «Se og Hør»
Hva med forfatterne som har vært med i gamet enda lengre?
Selv om flere av dem vi har snakket med kan gi uttrykk for visse betenkeligheter vedrørende den nye rollen foran en skjerm i dialog med «dem der ute», er tonen stort sett positiv.
– I 2021 er det viktig å være til stede for leserne, å gi noe tilbake og ikke bare ta imot, kommenterer Unni Lindell, som har en Instagramkonto med 14.000 følgere.
– Jeg er helt sikker på at det øker salget av bøkene mine, og jeg kaller ofte kontoen for mitt eget «Se og Hør». Det er ikke stuerent å si slik i forfatterkretser, men det bryr jeg meg ikke om.
Brit Bildøen bemerker at mens en forfatter tidligere kunne forvente å få mange anmeldelser av en bok, så er det ikke slik lenger. Da er sosiale medier bra å ha.
– Etter å ha jobbet lenge med en bok vil man jo veldig gjerne at folk skal få vite om den – og aller helst også lese den. Da oppleves det som givende å være i kontakt med leserne på sosiale medier, og responsen tilbake tyder på at folk setter pris på infoen jeg sender ut, sier Bildøen, som i år feirer 30-årsjubileum som forfatter.
Samtidig som hun sier at hun bruker sosiale medier «med glede», åpner hun opp for muligheten at hun kanskje ikke hadde blitt forfatter, dersom i går hadde vært som i dag.
– Det kreves mye mer av forfattere i dag. Du må være mer frampå, du må være mer medievennlig. Mange forfattere fra min generasjon har nok vært litt mer tilbakeholdne enn dem som er unge i dag, og jeg er ikke helt overbevist om at jeg som ung ville følt meg komfortabel med dagens situasjon.
– En konflikt
Arne Svingens lesere er i stor grad rekruttert fra de yngres rekker. Likevel er han en av dem vi snakket med som er minst på sosiale medier. Han er riktignok på Instagram, men ikke Facebook. Og selv om hans podkast Svingens barnebokverden har egen Facebook-side, så handler podkasten og innholdet der om andres forfatterskap, og ikke hans eget.
– Til gjengjeld har jeg en veldig god hjemmeside. Den oppdaterer jeg ofte, og gjennom den kommuniserer jeg mye med leserne mine. Jeg vil at det skal finnes et lett tilgjengelig sted med fakta om mine bøker. Og det finner folk på hjemmesiden min. Den er en viktig del av virksomheten min, fastslår Svingen som har gitt ut mer enn 100 bøker siden debuten i 1999 og vel også er en av Norges mest leste barn & ungdomsbokforfattere.
Marta Breen har også mange relativt unge lesere, og for henne er det en selvfølge å være på sosiale medier.
– Når generasjonen under meg er så mye på Instagram føler jeg det er viktig også for meg å være der, kommenterer Breen. Hun bruker også Facebook mye, men vedgår at hun opplever en liten konflikt mellom det å være forfatter og privatperson på Facebook:
– Det føles ubekvemt å dele personlige ting med «venner» du ikke kjenner. Jeg har derfor sluttet å legge ut private ting på Facebook. Kanskje burde jeg heller hatt to sider, en privat og en forfatterside?
Algoritmene kan ødelegge
– Er det bedre å promotere bøker i sosiale medier, enn i tradisjonelle medier?
– Jeg vil ikke si bedre, men man når andre mennesker og på en helt annen måte. Tradisjonelle medier er enveis-kommunikasjon. Sosiale medier åpner for samtaler og vennskap, som bygger lojalitet over tid. Begge veier. Jeg har fått venner gjennom sosiale medier som leser absolutt alt jeg skriver, fordi vi snakker sammen, og det gjør jo også meg mer motivert for ikke å svikte dem, sier Siri Pettersen.
Asbjørn «Kokkejævel» Sandøy forteller at algoritmene på sosiale medier nå gjerne stikker kjepper i hjulene for bred promotering:
– Det var veldig mye lettere å nå ut til et stort publikum for bare noen få år siden, men nå er algoritmene så stramme at de fleste av oss sitter og roper i hvert vårt ekkokammer. Skal man virkelig selge, vil jeg anta man må trenge gjennom veggene til ekkokammeret. Der er jo tradisjonelle medier som TV, radio og avis ekstremt viktige!
I den vurderingen får han følge av Alexander Kielland Krag:
– Jeg tror tradisjonelle medier fortsatt har størst rekkevidde for de aller fleste forfattere. Mediene må ta det ansvaret på alvor. Når kulturredaksjonene utsettes for kutt og budsjettpress, er det ikke bare litteraturen som lider. For veldig mange lesere tror jeg de tradisjonelle medienes anmeldelser og litteraturjournalistikk er de eneste kildene for å oppdage ny litteratur. Om litteraturen kun skal finnes på egne bok-kontoer eller enkeltgrupper i sosiale medier, tror jeg litteraturen fort blir smal og for rettet mot de få som interesserer seg tilstrekkelig til å følge slikt innhold i sosiale medier. Da mister vi alle de leserne som kan ha glede av en god bok hvis de bare blir pekt i riktig retning.
Victoria Dalsberget forteller at hun har opplevd førstehåndskontakten man får med leserne gjennom sosiale medier som veldig positiv:
– Dersom noen har spørsmål om boka kan de stilles direkte til meg. Som debutant har det også vært fint å kunne bruke Instagram som en ekstraressurs for å vise hvem jeg selv er. En ulempe er at promotering på Instagram i første rekke når dem som allerede følger deg. Aviser, TV og radio sikrer at man når mennesker som tidligere ikke har vært mottakere for diktene mine.
– Synlig bare ved å finnes
Siri Pettersen tror ikke det er nødvendig å være frampå i sosiale medier for å få til et godt boksalg:
– Det finnes bestselgende forfattere som ikke er i sosiale medier, og det finnes helt ukjente forfattere som er der mye. Det er ikke mediene som er avgjørende, men det er klart at det hjelper! Og i de tilfellene forfattere ikke er i sosiale medier, så er det oftest andre der som gjør jobben på deres vegne: forlag, agenter, lesere, bloggere, bibliotekarer, bokhandlere, og så videre. Alle former for synlighet vil hjelpe bøkene å nå lesere. «Frampå» trenger man heller ikke være. Det henger igjen fra tradisjonelle medier, der man dyttet ut budskapet og forlot scenen. I sosiale medier blir du synlig bare ved å finnes, og ved å kunne svare på direkte spørsmål.
– Noen har jo et navn som selger uansett, og andre bare har «flaks» og treffer med et eller annet, men for oss arbeidshester er det et møysommelig arbeid, sier Asbjørn Sandøy. – Jeg har for eksempel tatt leserne mine med på fotograferingene til boka, til å ta en sniktitt i oppskrifter, gi boken et kallenavn og lignende. Altså, å bygge opp en forventning. Som blogger slår jeg jo to fluer i ett smekk med dette, for jeg er jo avhengig av å ha noe å skrive om også.
