KOMMENTAR: Folket har talt og Solberg-regjeringen ble til aske i valgurnen. Hvem blir ny kulturminister? Anette Trettebergstuen har allerede rukket opp hånden.
Så var nok en valgkveld over. Det ble rituelt trampeklappet og jublet på samtlige valgvaker, enten man befant seg på seierspallen eller på Titanics akterdekk.
Velgernes tale var imidlertid tydelig nok. Støres drømmeregjering med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er sikret flertall i Stortinget, uten støttehjul – med det øredøvende forbehold at de neste dagene og ukene vil vise at Sp og SV faktisk orker å sitte rundt samme regjeringsbord.
Europeiske regjeringer får sjelden mer enn to perioder før slitasjen tar dem og velgerne ønsker et skifte. Det store mirakelet inntraff ei heller i det norske stortingsvalget denne gang, og i går ble altså treparti-regjeringen sendt på dør.
Nå skal den nye regjeringskabalen legges, og Støre & Co starter selvsagt ikke med helt blanke ark. Dette er et puslespill både den påtroppende statsministeren og de to øvrige partilederne har hatt i bakhodet en god stund allerede.
Greiere skuring?
Hvis de tre mest sannsynlige regjeringspartiene finner hverandre, får Støre & Co en greiere puslejobb enn flerpartiregjeringer før dem. Det som er regjeringens svakhet, det store strekket i partienes politiske ståsteder og hovedprioriteringer, er også hva som kan forenkle fordelingen av statsråd-taburettene – når og hvis de tre kommer dit. Så får man heller ta de virkelig tøffe slagsmålene i budsjettforhandlingene.
Normalt vil Arbeiderpartiet legge beslag på brorparten hva som betraktes som de tunge departementene – som finans, helse- og omsorg, utenriks, arbeid og sosial, justis- og beredskap og Olje- og energidepartementet. Dels på grunn av kjøttvekta og stemmene velgerne har gitt dem, dels fordi regjeringskameratene deres har andre hovedanliggender.
Senterpartiet vil sannsynligvis skjele til eksempelvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet. SV vil kanskje kunne ønske seg Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, og Barne- og familiedepartementet. Og alle de tre regjeringspartiene vil, ut fra ulike motiver, kunne være tilbøyelige til å innta Samferdselsdepartementet.
Tyngdepunktene velgerne har gitt de sannsynlige regjeringspartiet er ryddige nok: Arbeiderpartiet er klart størst i søskenflokken. Senterpartiet er like klar nummer to, og ender opp med en stortingsgruppe som blir over dobbelt så stor som hva SV kan skilte med.
Med kultur som førstevalg
Med Venstres inntreden i Solberg-regjeringen på nyåret 2018, havnet man i den temmelig unike situasjonen at en partileder faktisk ønsket seg kulturministerposten mer enn noe annet. I Trine Skei Grande fikk bokbransjen en genuint kultur- og litteraturinteressert politiker til å lede Kulturdepartementet, frem til januar 2020 da hun gikk over i en kortere periode som kunnskaps- og integreringsminister.
Skjønt, helt unikt var det ei. Anne Enger (Lahnstein) var i samme posisjon på tampen av 1990-tallet, da hun både var Sp-partileder og kulturminister – en kombinasjon som viste seg å være svært heldig. Enger sikret seg et svært godt ettermæle gjennom sine to år på ministerposten. At partiet – som siden den gang har hoppet over til den sosialistiske siden av hekken – i dag vil jage kultur-taburetten, er mindre sannsynlig. Det er i hvert fall lite i valgkampen og i siste stortingsperiode som skulle indikere noe slikt.
Men, vi som har levd en stund vet at mangt og meget kan skje når en regjeringskabal skal gå opp på parti og geografi, kjønn, alder og mangfold. Det eneste som er hundre prosent sikkert er at Arbeiderpartiet får statsministeren og at SV ikke får Forsvarsdepartementet.
Blir det Trettebergstuen?
Hvem blir vår nye kulturminister? Anette Trettebergstuen rakk opp hånden i VG i helgen. Konfrontert med det faktum at hun er klar favoritt til kulturminister-posten, responderte hun følgende på om noe slikt kunne være av interesse: «Klart det, er ikke det verdens kuleste jobb?»
Det trenger ikke å være noen dårlig løsning for kulturlivet. Når det ikke blir en partileder på denne taburetten, er det neppe noen ulempe å ha en statsråd fra det førende regjeringspartiet. Samtidig får man en svært rutinert politiker på posten. Trass i at Trettebergstuen så vidt har rundet 40, har hun allerede fire stortingsperioder på CVen, hun er yngst i Arbeiderpartiets sentralstyre, leder for partiets kvinnenettverk, og har siden 2015 vært Aps talsperson i familie- og kulturpolitikken – og vil også score høyt på likestillingsdelen av jobben.
I de andre påtroppende regjeringspartiene er det Freddy André Øvstegård som har profilert seg tyngst på kulturfeltet. SVs førstekandidat fra Østfold har vært den yngste innvalgte representanten den siste stortingsperioden, og har markert seg i familie- og kulturkomiteen.
Garantert prosent
Når Støres nye regjering om noen uker reiser av sted til et ukjent postnummer, ikledd ullgensere eller annen folkelig innpakning, for å sloss om budsjettmilliardene og ditto fare for spetakkel, er det neppe kulturministeren som får de tøffeste takene. Der synes de rødgrønne å være godt fortøyd i et kulturbudsjett på en garantert en-prosent av totalen, leselyst-offensiv, økt sakprosa-satsing og innføring av boklov.
Det siste vil engasjere både kulturministeren og bokbransjen i tiden som kommer. En sak er å ønske seg en lov, en annen er hva den skal fylles med. Er det en lett tilpasset variant av dagens bokavtale som skal sementeres i lovs form, eller er det andre viktige hensyn som nå bør med?
Kjør debatt!
VEBJØRN ROGNE
