LYRISK: Søndagens dikt er hentet fra Håvard Rems nye og unike diktsamling «Almanakk», som inneholder ett dikt for hver dag i året - fra 1. januar til 31. desember. Samlinga er Rems første diktutgivelse på åtte år.
Håvard Rem (f. 1959) er en av våre fremste poeter. Han har et rikt og variert forfatterskap og har i alt utgitt ti diktsamlinger. Som sangpoet har Rem mottatt blant annet Spellemannprisen for Årets låt og Tekstforfatterfondets Ærespris. Rems Utvalgte dikt er kommet på flere språk.
I Almanakk har ikke bare alle dagene sitt eget dikt, årets mange merkedager er også markert med egne dikt, fra påske og jul til kvinnedagen og podagradagen. Dette er en rik samling du kan følge og hente glede fra, året til ende.
Håvard Rem:
Almanakk
Cappelen Damm
472 sider
Her er sangtekster, sonetter, blues, nidviser og stev om forelskelse og alderdom, om svangerskap og terrorhendelser, om døgnet, om livet og tiden vi lever i. Mange av dem er minnedikt om mennesker som har gått bort de siste årene, kjente og ukjente, fra Rolv Wesenlund til dikterens mor.
– Fortell litt om arbeidet med å jobbe fram ei samling med slikt et vingespenn, Håvard Rem?
– Det er snart ni år siden forrige diktbok, og jeg skriver dikt hele tiden. Når noen dør. Når jeg blir bestefar. Når det er terrorangrep. Når kjærligheten smiler eller ligger i grøfta. Når vi er i sorg. Jeg er en som trøster. For fire år siden begynte jeg å ordne diktene som en almanakk, en kalender, en huspostill, fra 1. januar til 31. desember. Og nå hadde jeg endelig en full almanakk, 365 dikt.
– Hva har du bedrevet siden den forrige samlinga «30-40-50» og som jo ble en salgssuksess?
– Jeg har reist Norge rundt med diktkonserter, og jorden rundt som reisereporter i Dag og Tid. I år har jeg savnet å reise i fremmede land, som har vært en jobb de siste årene. Til gjengjeld har jeg fått masse tid med barn og barnebarn. I februar var planen å turnere hele landet med boka nå etter utgivelse. Det må dessverre vente, men ellers har pandemien medført mindre endringer enn forventet. Som forfatter er jeg vant til å gå i isolasjon. Og i jobben min i ukeavisa Dag og Tid kan vi veksle mellom hjemmekontor og bladstova i Oslo sentrum.
– Nå gir også du ut på «lyrikkforlaget» Cappelen Damm. Vi har vant oss til å finne brorparten av diktsamlingene som selger fra forlaget, hva gjør Cappelen Damm anderledes?
– Min første utgivelse på Cappelen var for 43 år siden, diktdebuten i 1977. Alle de tolv diktbøkene mine er utgitt der, bortsett fra den forrige, som kom på nå nedlagte Schibsted Forlag. Cappelen Damm har dyktige redaktører. Og forlaget har i førti år hatt en litterær gudfar ved navn Lars Saabye Christensen. Han har alltid representert et raust og romslig lyrikkbegrep.
– Litteratur som fortsetter å inspirer deg?
– Alt som er i skjæringspunktet mellom sangpoesi og boklyrikk. Mye på B: Bjørneboe, Bibelen, ballader, Bukowski. Og litt på C: Cohen.
– Ett dikt fra samlinga som du kanskje har et spesielt forhold til?
– Du behøver ikke å forstå har mange funnet trøst og styrke i på konserter. Nå kommer det for første gang i bokform. På datoen 1. januar. Men det er litt for langt å sitere. Her er de fem første strofene. Håper det kan bli en fin start på 2021 for noen.
DU BEHØVER IKKE Å FORSTÅ
Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå deg selv
Du kan slippe taket
og ha det fint i kveld
Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå alt du vet
Med en fyrstikk eller lighter ser du
en parallell virkelighet
Du behøver ikke å forstå verden
Du behøver ikke å forstå tro
Speil kan knuses
Vann kan speile en bro
Du behøver ikke å forstå verden
eller tida du lever i
Noe skal forsvinne
Noe vil alltid bli
Du behøver ikke å forstå samliv
Fint å være alene òg
som en enslig reisende
på et overfylt tog
.
