Både den nye romanen "Drøm om de levende" og et veddemål med sønnen har preget sommeren for Gaute Heivoll.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Etter å ha tilbrakt tre hundre kilometer på et sykkelsete, er jeg akkurat nå hjemme i Finsland på Indre Agder. Sønnen min utfordret meg til å sykle herfra til Larvik. Ingen trodde jeg ville klare det, men alt gikk strålende helt til jeg (heldigvis) punkterte i Bø i Telemark, og vi måtte ta buss det siste stykket.
– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?
– Coronaen er skyld i den hasardiøse sykkelturen. Vi fant ut av ferien måtte bli annerledes i år. Jeg kan takke coronaen for at vi blant annet fikk æren av å overnatte hjemme hos biblioteksjefen i Åmli.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Sommerferie handler ofte om manusvask og korrekturlesing for min del. Så en sommer uten et manus kan jeg vanskelig forestille meg.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Får ikke lest så mye når jeg skriver, og denne vinteren og våren har vært uvanlig hektisk. Men jeg vil nevne Bergsveinn Birgissons Reisen til livsvannet.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Melk og Mariekjeks.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Det måtte være min fabelaktige redaktør, Mattis Øybø. Han har vært min trofaste leser gjennom tjue år. Han forløste mine evner som forfatter, og jeg skylder ham mye. I det minste en middag.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Blomstene går til de ofte usynlige forlagsmaurene som gjør det mulig å skrive og gi ut bøker: Redaktører, manusvasker, korrekturlesere, designere osv. Alle som har holdt hjulene i sving de siste, krevende månedene.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Jeg har ikke for vane å dele ut brennmaneter.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville ha spyttet inn millionene som skal til for at forfattere og forlag unngår avkortninger i sine utbetalinger gjennom innkjøpsordningen.
– Hva savner du mest i disse corona-tider?
– Jeg savner den tiden da man ikke snakket om «Corona-tider».
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– Hvordan føles det å ha syklet tre hundre kilometer? Svar: Ømt.
