Forlagene har meldt på for mye til innkjøpsordningen og det er ingen tvil om at det blir endringer i retningslinjene til høsten, mener Anne Oterholm i Kulturrådet.
I juni kom nyheten om at Kulturrådet måtte skjære hardt i skjønnlitteraturen og avkorte utbetalingene til forlag og forfattere. Kassen var tom. Forlagene får 30 prosent mindre for hver tittel og forfatterne får 15 prosent mindre fra Kulturrådet i høst.
Anne Oterholm er rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur. Hun sier i dette intervjuet at hun ikke tror at forlagene tar ansvar for ordningen ved å melde på færre titler, og at det høyst trolig blir endringer i retningslinjene.
For mange påmeldinger
– Hva mener du er hovedårsaken til at en avkorting måtte innføres?
– De siste årene har påmeldingen til den såkalte automatiske ordningen vært økende. Påmeldingen til denne ordningen har ofte gått i bølger, men sett under ett har variasjonene vært håndterbare, det til tross for at innretningen på ordningen ikke gjør det helt enkelt å budsjettere. Nå ser en imidlertid at variasjonene i påmelding kun går oppover, og at økningen i antall påmeldinger er stor. Det kan selvfølgelig ha litt med teknologiutvikling å gjøre, det er lettere å gi ut en bok nå, enn tidligere. Skal budsjettene holdes har man dermed to valg: Avkortninger i utbetalingene til forlag og eventuelt forfattere er det ene. Det gjør at man fremdeles kan kjøpe inn et svært bredt utvalg titler, og at utbetalingene kommer mange forfattere og forlag til gode. Bibliotekene får også bøkene relativt raskt og forfatterne får sitt honorar, uavhengig av om de kjøpes inn eller ikke. Ved å melde på en tittel til denne ordningen er det nemlig forlaget som tar den økonomiske risikoen om en tittel ikke blir kjøpt inn.
– Og det andre alternativet?
– Det andre alternativet er å kjøpe inn færre titler, det vil si innføre en slags selektiv ordning. Det er svært mange fordeler med å fortsette å ha en automatisk ordning, samtidig som det er uholdbart å kutte i utbetalingene til forfattere og forlag over tid. Det er viktig å understreke at vedtaket om avkortning er midlertidig, sier Anne Oterholm.
Risikoen har økt
– Hvilket ansvar bærer forlagene for situasjonen?
Det er forlagene som har ansvaret for påmelding av titler. Etter innstrammingen av ordningen som ble gjort tidligere i år, har til og med den risiko forlagene tar ved å melde på titler til denne ordningen økt for mange. Bøkene sendes automatisk ut til bibliotekene, men blir titlene underkjent må forlagene tilbakebetale sitt forskudd og også dekke forfatterens honorar. Tanken er at dette systemet vil gjøre at forlagene vurderer nøye om deres tittel er en tittel som skal meldes på til denne ordningen. I øyeblikket er det uansett en manglende balanse her. Det er viktig å understreke at innkjøpsordningene er en litteraturpolitisk ordning, ment å styrke litteratur på norsk: Den skal sørge for at et mangfold av litteratur kommer ut til leserne, den skal styrke forfatterøkonomien og den skal gi forlag en viss forutsigbarhet slik at de kan satse på et langsiktig arbeid for å utvikle forfatterskap. Det er imidlertid ikke slik at alle som skriver og gir ut bøker har en slags rett til å bli kjøpt inn på denne ordningen.
– Det blir endringer
– Hvordan må partene forholde seg til hverandre i framtida for at kassa ikke skal tømmes på nytt?
– Det er nok ingen tvil om at det vil bli endringer i retningslinjene til denne ordningen. Arbeidet med det er allerede i gang. Og det fortsetter til høsten når Høgskulen i Volda også leverer sin rapport som tar for seg alle tilskuddsordningene på litteraturavsetningen i Kulturrådet. Til tross for at en kan tenke seg at det hadde vært fint om utgiverne tok ansvar for ordningen ved å melde på færre titler, tror jeg ikke det alene er nok. Det vil alltid være noen som gjør det (som allerede gjør det), mens andre ikke tenker i helt andre retninger. Jeg tror det må ligge mekanismer i ordningen, som ikke ligger der i dag, som håndterer økt påmelding.
– «Alle» er enige om nødvendigheten av innkjøpsordningen, men har denne situasjonen åpnet opp for andre måter å gjøre dette på?
– Innkjøpsordningene unike og fantastiske ordninger som tilrettelegger for utviklingen av norsk språk og litteratur. Det betyr at Kulturrådet i dialog med både forfattere, utgivere og biblioteksiden, må jobbe for å endre dem i takt med endringer i samfunnet. De litteraturpolitiske målsetningene står imidlertid fast: Det handler om å få en mangfoldig litteratur ut til leserne, det handler om styrking av forfatterøkonomi, og det handler om å gi forlag og redaksjonelle miljøer en mulighet til å utvikle og styrke forfatterskap over tid, sier Anne Oterholm.
– Ille
– Hvordan sved dette personlig – du er både forfatter og tidligere leder av Forfatterforeningen – som er «motpart» i denne saken?
– Jeg syns det er ille at det gjøres avkortninger i utbetalingene til forfatterne. For folk med fast jobb, kan det virke som småpenger med et kutt på tretten-fjorten tusen kroner. Dette er ikke småpenger for mange forfattere. Enda verre er det at det skjer i en situasjon hvor mange har mistet inntekter på grunn av koronaviruset. Det er derfor skrevet inn i vedtaket, at dersom økonomien i ordningen skulle tilsi det, vil avkortningen bli reversert (færre påmeldinger enn forventet eller andre forhold). I mine øyne er det slik at alle de gjennomgangene vi har hatt av innkjøpsordningene så langt viser hvor viktige de er for norsk litteratur og dem som skriver dem, og at Kulturrådet og litteraturfeltet må gjøre den jobben som er nødvendig for at de skal fortsette å virke.
