I all evighet

Prøv å forestille deg evigheten. Du kan bli gal av mindre. Eller drept. I grøsseren Lukk øynene har forfatter Josh Malerman forestilt seg evigheten som et vesen som venter utenfor huset ditt.

Et blikk er nok til å drive deg fra forstanden, til å ta ditt eget eller andres liv. Du tvinges til å gå med bind for øynene. Du tvinges til å leve i totalt mørke og til å nekte å gi bryst til ditt nyfødte barn hvis barnet åpner øynene.

Det er virkeligheten for småbarnsmoren Malorie i Michigan. Hun har tatt dekning i et bolighus der alle vinduene er tildekket. Hun kan ikke bevege seg utendørs uten bind for øynene og hun bruker hønsenetting for å beskytte øynene til barna. De dør hvis de ser. I huset er det blodflekker som aldri lar seg fjerne og som er en evig påminnelse av det som kan ramme. Verden rundt huset er like død. De tre i huset har heller ikke noe liv.

Med bind for øynene

En morgen tåken er ekstra tykk, tar hun sjansen. Hun jager seg selv og barna ned til eleven. Robåten ligger klar. Den har hun følt seg frem til før. Hun vet ikke hvor de skal og kan bare håpe at barna vil høre farene som venter, men som de ikke kan se.

– Det var flukten jeg begynte å skrive om, denne moren og de to små barna som ror nedover elven med bind for øynene. Jeg spurte meg selv hvorfor de flyktet og hvorfor de måtte ha bind for øynene, sier Josh Malerman.

Svaret ble noe en lærer engang fortalte. Det å prøve å forestille seg evigheten er i seg selv nok til å drive en person til vanvidd.

– Jeg ble selv vettskremt av den tanken, og lekte videre med den. I Lukk øynene er evigheten mer enn et abstrakt begrep. Den har fått personlighet og den venter ute på verandaen, klar til å drive deg til vanvidd, sier Josh Malerman.

Skrev som besatt

Da ideen først fikk feste, skjedde alt fort. Forfatteren skrev uten stans i 26 dager.

– Jeg sto opp klokken sju om morgenen, begynte å skrive en time senere og jobbet frem til halv tolv hver eneste kveld. Jeg spiste og sov og levde dypt begravd i universet, og skrev 4300 ord hver dag til førsteutkastet var ferdig, sier Josh.

I denne perioden var han utilgjengelig for alle andre enn Malorie og de andre karakterene. Han hadde funnet den rette stemningen. Ordene fløt fritt.

– Etterarbeidet tok mye lengre tid. Manuset var et eneste rot, men jeg elsket det, påpeker han.

For ”Lukk øynene” var ikke et lenge planlagt prosjekt. Josh Malerman hadde avsluttet et annet manus da han begynte å skrive om kvinnen og barna som flyktet langs elven. For ham var Lukk øynene da bare en neste bok. Helt til han husket det læreren hadde sagt om evigheten.

– I grøssere kan abstrakte konsepter være et godt utgangspunkt fordi det som er abstrakt også er ukjent, og derfor skremmende, sier Josh.

Nytt åsted for grøssere

For det er skremme han vil. Josh ønsker å få leserne sine til å grøsse. Han håper at leserne vil ha Lukk øynene i tankene også etter at den er lest, at leserne nøler et øyeblikk neste gang de skal skru på lyset på badet eller skal titte ut et loftsvindu.

– Det er det gode bøker gjør med meg. Jeg tenker på dem lenge etterpå, sier han.

Lukk øynene er den 39-årige forfatterens debut, men ikke hans første manus. Josh har skrevet fra han begynte på sin første roman som femåring, og han har et tjuetalls manusutkast lagret, som han ikke har forsøkt å få utgitt. Han har også laget tegneserier, dikt og noveller, og han er vokalist og tekstforfatter i et rockeband.

Lukk øynene ble annerledes. I den traff han en ny nerve. Skyggene ble lengre og redslene ble sterkere, og han endte med utgivelse, ikke bare i hjemlandet. Boken er solgt til en rekke land, og Universal Studios har allerede sikret seg filmrettighetene.

– Det å kunne skrive betyr alt for meg. Noen skriver som terapi, for meg gir det en barnslig glede å kunne skape noe. Jeg forelsket meg i grøssere allerede som barn, og det er en følelse som gjenskapes hver gang jeg skriver. Jeg håper det vil vedvare, sier Josh.

For historien om Malorie blir ikke den siste fra hans hånd. Josh har valgt Michigan som sitt territorium. Ideene til nye grøssere er mange. Skrivegleden enda større. Han utelukker ikke at det også blir en oppfølger av Lukk øynene, men først må andre ideer testes ut.

– Men hvem vet om fem-seks bøker fra nå? Jeg tenker fortsatt på de overlevende fra Lukk øynene og jeg lurer på hvordan det går med dem, sier Josh Malerman.

(Forfatterfoto: Doug Coombe)

——

Artikkelforfatter Monika Nordland Yndestad har lang fartstid som krimjournalist i Bergensavisen. Hun har også flere kritikerroste bøker på samvittigheten, blant annet på forlaget Vigmostad og Bjørke, som også utgir Josh Malerman.