Inger Elisabeth Hansen fikk i ettermiddag Triztan Vindtorns Poesipris.
Det var Åse Kleveland som delte ut prisen til Hansen under en festforestilling i Drammen teater lørdag ettermiddag.
Inger Elisabeth Hansen er den fjerde mottageren av det som er blitt kalt Norges fremste poesipris. Hansen får prisen for boken Resirkulere lengselen, avrenning foregår, som også fikk Kritikerprisen i år. Den var også nominert til Brageprisen for 2015.
Prisen er på 100 000 kroner. Her er juryleder Arild Linnebergs begrunnelse for å gi prisen til Inger Elisabeth Hansen (i utdrag):
«Juryen har bestemt at Den norske nasjonale poesiprisen, Vindtorn-prisen, i år skal gå til en lyriker som debuterte i 1976 på Forfatterforlaget Dikt og datt med diktsamlinga Det er nå det er like før. Siden har hun utgitt 7 diktsamlinger, og skrevet noveller, barnebok, essays. Og også har gjort mye for å utvide norsk samtidspoesi som gjendikter – av diktere som Vicente Aleixandre, Rafael Alberti, César Vallejo, Märta Tikkanen. Samt som redaktør. Hun er oversatt til mange språk; blant andre kinesisk, spansk, engelsk og arabisk.
…
Samlinger med syngende titler fulgte: Klodedikt (1979), Hablabor. Munnenes bok (1983), Dobbel dame mot løvenes ørken (1986), I rosen (1993),Fraværsdokumenter (2000), Trask. Forflytninger i tidas skitne fylde (2003), ogÅ resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015). En kommentar kunne være et av Triztan Vindtorns vers, (som jeg elsker å sitere): «Det er bedre å sveve mellom to planeter enn å falle mellom to stoler»! «Svevets metafysikk» er tittelen på ei bok om estetikkens historie; og svevet er den estetiske tilstanden – i poesien. Baudelaires dikt har svevet mellom tilstanden i samtida og det å gi dette et poetisk uttrykk, som må ha distansen, det fjerne, for å treffe det nære, konkrete. Det er diktets aura.
Og slik er det hos Inger Elisabeth Hansen. Fra dikt om Nicaragua i Klodedikt til dikt om klimakrise og økologi i fjorårets samling: Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. Inger Elisabeth Hansen er en poetisk aktivist – det har hun felles med Triztan Vindtorn. Et jurymedlem sier det slik: hennes poetiske virke er dypt impregnert og integrert med en helt egen motstandsestetikk. Hun skriver fram helt konkrete forhold, som avdekker en begynnende økologisk/eksistensiell katastrofe, fullendt poetisk, og/men usentimentalt.
Som i diktet «BRUK OG MISBRUK AV KLIPPEBLÅVINGEN, Scolitantides orion», første strofe:
Klippeblåvinge, du som fantes i det stille,
du som i det stille ble fordrevet av arealpolitikken,
du hildringsblå beboer av granitt ved Iddefjorden, i skrenten
inne ved randen og i det ytterste, på sørvendte svaberg fordrevet
av arealpolitikken, fornuftig i fargene, kamuflert i det svabergsbrune,
kamuflert i det hildringsblå, nesten uten en egen farge i ditt eie,
lett å overse, ikke skapt for å søke ly i en rose,
unnselige elsker av strandfioler i mai,
fordrevet fra habitatet
Fra Baudelaire til Inger Elisabeth Hansen har sterk poesi en retorisk strategi: det avmektiges strategi, som kanskje, nettopp ved sin avvæpning, kan væpne?
Dette er poesi med nøkkel til hodene våre, men også til hjertene – sier juryen som hermed gratulerer Inger Elisabeth Hansen!»
Juryen har bestått av Kristin Berget, Henning Hagerup, Mette Karlsvik, Torgeir Rebolledo Pedersen og juryleder Arild Linneberg.
Tidligere vinnere av Tristan Vindtorns Poesipris:
2013 – Terje Dragseth
2014 – Stein Mehren
2015 – Gro Dahle
Les også: Verden som hengebro over uante juv
