KOMMENTAR: Det norske språk har de siste tiårene blitt gradvis påvirket av engelsk, blant annet gjennom musikk, massemedier og sosiale medier. Hittil har det imidlertid vært mest snakk om bruk av engelske lånord – som weekend og fastfood.
Nå står språket vårt overfor en ny og potensielt skummel fare: Nemlig kunstig intelligens (KI). Vil ChatGPT & Co. påvirke en av de viktigste nasjonalskattene vi har (språket vårt), og det i en rasende fart?
Sosiale medier og gaming har allerede gjort sitt
Etter at sosiale medier så dagens lys, har mange nordmenn vært flittige brukere av både Facebook, Snapchat, TikTok og øvrige kanaler. Dette har bidratt til å gjøre verden litt mindre, noe som også kan bidra til at vi lar oss inspirere av andre språk.
Dette gjelder kanskje spesielt dagens unge, som gjerne har engelskspråklige forbilder. Engelske lånord har for lengst funnet veien inn i det norske språk.
Det begynte kanskje med burger, disco og twist på 60–70-tallet. I dag foregår anglifiseringen i et helt annet omfang. Det er ikke bare lånord som sniker seg inn i norsken. Også grammatikken og formuleringsmåtene som er kjent fra engelsk gjennomsyrer språket.
For noen har engelsk erstattet norsk. Enkelte ungdommer diskuterer med hverandre på engelsk, og synes «basically» at engelsk er lettere enn norsk. Her har også gaming noe av skylden, siden engelsk er det foretrukne språket i spillverdenen.
Er KI den nye, stygge ulven i norsk språk?
Det siste året har kunstig intelligens eller KI fått mye oppmerksomhet, med ChatGPT i spissen. Ungdommer (og andre) som tidligere har vrengt hjernene sine for å skrive gode norskstiler eller annet innhold, kan nå generere tekst med et par tastetrykk.
Ikke bare står vi i fare for at KI gjør oss dummere – vi risikerer også å bidra ytterligere til anglifisering av norsk. Av ren nysgjerrighet bestemte jeg meg for å teste ut ChatGPT. Dette er noe av det jeg la merke til:
- Mye av teksten bærer preg av å være direkte oversatt fra engelsk (uten å «norskifiseres» først)
- Faktafeil (ChatGPT kan faktisk både lyve og hallusinere)
- Kilder ble forfalsket
Det er med andre ord ikke bare det rent språklige som skurrer. Foruten et par grove faktafeil, hadde mange av setningene engelskspråklig struktur.
Hva skjer om «alle» stoler på KI?
Foreløpig er det nok minst like mange som er skeptiske til KI, som det er folk som omfavner teknologien. Men i likhet med uønskede fremmedarter i norsk natur, kan også KI snike seg inn og bli en del av «normalen». Kanskje uten at man tenker over det. Og før man vet ordet av det, er det for sent å gjøre noe.
Det vi publiserer av KI-innhold i dag, vil bli liggende på nett for all fremtid. Dette kan bidra til å sette spor i språket vårt, og bidra til at norsk gradvis dør ut. Hittil har det norske språk bestått. Men vil vi kunne si det samme om 20 år?
Jeg slår et slag for norsk, og velger å stole mer på menneskelige forfattere enn på KI. Og jeg håper at flere velger å gjøre det samme.
MATHIAS DAHL MOE
Tekstguru – Din Gruppen AS
