Nok en gang åpner Krimforfatterskolen dørene for elever med kriminelle ambisjoner.
– Undervisningen er lagt opp dels som gjennomgang i plenum av nyttige begreper og redskaper, dels som samling i mindre grupper der vi tar for oss deler av manuset som elevene skriver på. Vi har også samtaler med elevene hver for seg, om manus og skriveprosess. På den måten får vi jobbet med det meste fra oppbygging av plott og karakterutvikling til språk og stil.
Slik beskriver Torkil Damhaug studiedagene på Krimforfatterskolen. Damhaug utgjør halvparten av lærerstaben på skolen, som drives i regi av Cappelen Damm. Nylig ble Damhaug den første forfatteren som har vunnet Rivertonprisen, prisen for beste norske krimroman, tre ganger. Sarah Natasha Melbye fyller den andre stolen på lærerværelset. Hun er tidligere forlagssjef, hun har jobbet med krimlitteratur og krimforfattere i en årrekke, og har vært programleder for TV og radio. Melbye leder nå juryen som hvert år deler ut den nevnte Rivertonprisen.
Feminin slagside
Nå er det klart for opptak av nye elevkull, og siste helg i september begynner et nytt undervisningsår på Krimforfatterskolen. Det første året gir en grunnleggende innføring i det å skrive en kriminalroman. Alternativt kan man søke andreklasse, det videregående trinnet. Da må man allerede være godt i gang med et romanmanus. Begge årene består av seks samlinger.
Et blikk på debutanter fra Krimforfatterskolen siden oppstarten i 2016 – med navn som Silje O. Ulstein, Ellen G Simensen, Hilde Palladino, Hanne Gellein, Jeanette Semb, Jarle Steen Olsen og Aina Skoland – og ymse bilder fra skolesamlingene har vitnet om en viss feminin dominans.
Torkil Damhaug kan bekrefte at det har vært en viss slagside på kjønnsfordelingen: – Vi har opp igjennom hatt klart flere kvinner enn menn i klassene, men i årets førsteklassekull var det en god kjønnsfordeling. Mange har skriveerfaring fra før, noen har allerede gitt ut bøker innen skjønnlitteratur eller sakprosa, men dette er på ingen måte en forutsetning.
Bred bakgrunn
Selv om kjønnsbalansen ikke er i vater, spenner elevenes bakgrunn vidt:
– Vi har hatt med et vidt spenn av yrkesgrupper; journalister, lærere, advokater, politifolk, dansepedagoger og yogalærere, for å nevne noe. Ikke bare yrkeserfaring, men all livserfaring er svært nyttig bakgrunn for det vi driver med på skolen, sier Damhaug.
Akkurat det kan være en viktig faktor. Ser vi på norske krim-suksesser, har vi mange eksempler på at forfatterne skriver ut fra egen yrkesbakgrunn: som eks-politimann Jørn Lier Horst og hans mange bøker med politietterforsker William Wisting, advokat Chris Tvedt og hans krim-serie med den lurvete forsvarsadvokaten Mikael Brenne, eller eks-TV-journalist Trude Teiges krimromaner med TV-journalisten Kajsa Coren i hovedrollen. Torkil Damhaug er selv psykiater og omtales ofte som «kongen av psykologiske thrillere».
– I billedkunsten har vi utpregede Nerdrum-elever. Er det slik at læremesteren setter sitt preg på studentene også på Krimforfatterskolen? Får vi et snev av Damhaug-elever?
– Tvert imot. For meg er det et mål at skolen får frem spennet i krimsjangeren. Elevene skal ikke skrive som meg, men finne sin egen vei og sin egen stemme. Manusene bærer preg av dette, alt fra rene psykologiske thrillere til hardbarket politikrim og «herregårdskrim» i Agatha Christie-stil. Og ser du på bøkene forfatterne som har gått hos oss har utgitt, finner du igjen dette mangfoldet, sier Damhaug.
Plot og karakterutvikling
– Hva er elevene mest nysgjerrige på? Hva ønsker de å vite mer om?
– Undervisningen dreier seg jo om hvordan du skal bygge opp en fortelling i romanform, hvordan skape spenning, hvordan finne ditt eget uttrykk. Og det er nettopp dette de fleste elevene ønsker å finne ut av, sier Damhaug, som kan berette om god kjemi i gruppene: – Latteren sitter løst på samlingene, og også når vi går ut til en avsluttende middag på byen. Vi lærere ønsker at elevene skal senke skuldrene når de er på samling. Kreativitet trives oftest best i en trygg atmosfære med lavt stressnivå.
– Jeg opplever at de ønsker å vite mer om absolutt alt som kan hjelpe dem i arbeidet; fra bygging av plot og karakterutvikling til nyttige verktøy i skriveprosessen. Så er de selvsagt ofte veldig nysgjerrige på alt som har å gjøre med ting de finner utfordrende i deres eget manus, supplerer Sarah Natasha Melbye.
Krevende reisverk
– Hvilke temaer bruker dere mest tid på – og hva er de bratteste bakkene for elevene?
– Vi er innom veldig mye i løpet av samlingene, men det er klart vi bruker mye tid på oppbygging av historie, stil og språk og karakterer. Også bruker vi mye tid på elevenes egne prosjekter, både i grupper og enkeltvis. Det er noe av det mest spennende – når de med fokus på ting vi har vært gjennom i undervisningen skriver nye scener som vi så sammen gjennomgår. Det er noe av det jeg tror mange av elevene liker best – at det er så kort vei mellom de leddene, sier Melbye, og legger til: – Jeg tror svaret på hva som er de bratteste bakkene vil være forskjellig fra elev til elev. Det handler om hvor de er med sitt eget prosjekt, og hvilke utfordringer de møter på akkurat der de er.
– Det er nok en tendens til at elevene synes det mest krevende er å lage reisverket i romanen, fremfor å skrive ut scener der mye spennende skjer, supplerer Torkil Damhaug.
– Følg drømmen!
Krimforfatterskolen skjer i regi av Cappelen Damm, hvor Pip Hallén og Knut Gørvell holder i prosjektet. De to titulerer seg humoristisk som henholdsvis inspektør og rektor.
– Vi har vanligvis åtte elever både i første og andre klasse. I andre klasse jobber elevene med sitt eget manus, og det er da en klar fordel om de har gått første klasse tidligere og har grunnleggende kunnskap om krimromaner. Likevel har vi hvert år tatt inn noen elever direkte til andre klasse fordi de tydeligvis har kommet langt i sitt arbeid. De får da et hurtigkurs i en del av det grunnleggende før de begynner i andre klasse, sier inspektør Hallén, og legger til: – Hvert år har det vært betydelig antall søkere, opp til 200 til første klasse og mellom 50 og 100 til andre klasse. Det er utrolig motiverende at så mange ønsker å bli krimroanforfattere.
– Noen typer søkere dere gjerne skulle sett flere av?
– Vi er først og fremst på jakt etter talenter, og samtidig ønsker vi mer mangfold. Så vi ønsker oss flere unge søker og ikke minst flere med flerkulturell bakgrunn. Det viktigste er likevel at du ønsker å fortelle en historie og nå ut til leserne. Det er mange som har et talent, men som kanskje ikke har turt å følge drømmen. Nå har du sjansen, oppfordrer rektor Gørvell.
