– Det må helt klart gjøres noe på flere områder, hvis ikke vil det om noen år ikke være noen igjen til å lese bøkene som skrives, sier Sverre Henmo, forlagssjef i Aschehoug Barn og unge.
– Edine peker ikke bare på en helt sentral utfordring for oss som forleggere, hun lyser opp et avsnitt i vår egen strategi: Nemlig ansvaret vi har for å tiltrekke oss unge lesere, unge forfattere og dermed bidra til å snu en negativ utvikling. Da må vi bringe litteraturen nærmere disse leserne. Uavhengig av form og plattform. Og jeg synes innspillene hennes er gode, sier Sarah Willand, administrerende direktør i Cappelen Damm.
I en kommentar publisert på Bok365 i går, ber debutant Carina Edine forlagene om å gjøre mer for å nå ikke-lesende ungdom. Hun beskriver en hittil «krampaktig rekruttering», og en følelse av at bokbransjen anser ikke-lesende ungdom som «dumme».
– Edine er inne på noe helst sentralt, nemlig at boka og bokbransjen må ha relevans for andre enn den som allerede er en leser, eller har alle forutsetninger for å bli det. I forlaget arbeider vi langs flere akser for å sørge for at døra er høy og porten vid for mange ulike lesere. Det betyr for eksempel at vi rekrutterer historiefortellere som kanskje aldri har tenkt at bokformatet var et format som passer deres fortelling, og det forutsetter at vi evner å skjønne hvem som faller utenfor boklesinga. Det betyr blant annet at vi må etterstrebe å nå leseren med fortellinga, uansett hvor leseren til enhver tid måtte befinne seg mentalt, fysisk, sosioøkonomisk, aldersmessig og så videre, , sier Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm.
Hun fortsetter:
– I et komplekst, heterogent samfunn og medielandskap er det ikke bare bokbransjen som strever med akkurat dette; her er vi som samfunn langt fra i mål, det mye ugjort fremdeles. Sist, men ikke minst: for å kunne formidle fortellinger som treffer nye lesere og nye generasjoner, er vi helt avhengige av råstoffleverandører som ønsker å skrive disse fortellingene.
– En god påminner
Edine foreslår i sin kommentar å gjøre litteraturarrangement mer attraktive ved å blande musikk, standup og litteratur for å tiltrekke seg et større publikum.
– Sjanger-overskridende litteraturarrangementer er som regel alltid av det gode, og utspillet til Edine er en god påminnelse til alle som driver med slike arrangement: formen alltid bør utfordres og nye målgrupper må man jobbe aktivt for å nå, sier Trohaug.
– Litteraturarrangementer bør være varierte og mangfoldige. Og det finnes heldigvis mange crossoversjangere og kunstnere som bruker elementer fra flere uttrykk. Fredrik Høyer er et godt eksempel på det. Da kan det bli stor kunst av det. Når det er sagt mener jeg at det meste av litteraturen er best som nettopp litteratur. Ikke som tilrettelagt for scene, fortolket visuelt, tonesatt eller rappet. Vi må stole på at litteratur som kunstuttrykk, kanskje det viktigste vi har, står støtt på egne bein, sier Sverre Henmo, forlagssjef for Aschehoug Barn og unge.
– Det må gjøres mer, på flere områder
– Bokbransjen gjør åpenbart en for dårlig jobb med å nå dem som ikke leser ettersom lesertallene går ned, sier Henmo, og legger til:
– Dette må imidlertid sees i sammenheng med en lang rekke faktorer, blant annet litteraturformidling/-undervisning i skolen og andre steder, innføring av nettbrett i skolen og så videre.
Henmo forteller at Aschehoug jobber kontinuerlig med å skape leseglede.
– Vi utgir bøker som for eksempel serien om internasjonale fotballstjerner, nettopp for å nå barn som vanligvis ikke leser. I tillegg jobber vi med å øke mangfold både blant forfattere og i tekster/illustrasjoner. Dette gjør vi ved blant annet å henvende oss til folk vi tenker kan skrive med et annet perspektiv enn flertallets, og å være oppmerksomme på mangfold i tekstene og illustrasjonene vi utgir. Vi ønsker selvfølgelig at alle skal kunne finne en bok de kan kjenne seg igjen i.
– Edine skriver at det haster å gjøre noe: Er dette også deres opplevelse?
– Ja, absolutt. Det er på høy tide at flere, og nye, lesestimulerende tiltak settes i gang. Selv har jeg, kanskje fordi jeg er en av de «Menn på 50 pluss» som hun skriver om, mest tro på styrking av skolebibliotekene, innkjøpsordningene og stipender til forfatterne. Jeg tror også at voksne må være bedre rollemodeller. Men det må helt klart gjøres noe på flere områder, hvis ikke vil det om noen år ikke være noen igjen til å lese bøkene som skrives.
– På engelsk er utvalget stort
– Vi kan alltid bli bedre, men Norli har kanskje aldri vært så godt rustet for å ta mot unge lesere som vi er nå, forteller markedssjef i Norli, Caroline Heitmann.
Bokhandlerne melder om et oppsving i antall ungdomslesere etter pandemien – nesten utelukkende takket være BookTok-trender.
– Når det gjelder unge mennesker, er vår jobb å sikre at hvis noen fatter interesse for en bok – uansett hva – så bør vi ha de bøkene. Vår opplevelse er at veldig mange unge leser, men at det er en klar preferanse for bøker på engelsk – og i pocketformat. Vi følger nøye med på hva som trender på BookTok og internasjonale nettsteder, og jobber kontinuerlig med utvalget. Akkurat nå er Dune og Dune messiah det største på engelsk, sier Heitmann, og legger til:
– Edine etterlyser bøker som man kan kose seg med. De bøkene finnes. På engelsk er utvalget stort.
Heitmann mener at bokformatet har noe å si for om unge lesere vil plukke dem opp:
– Det finnes omtrent ingen unge lesere som kjøper bøker i innbundet format og til fullpris til seg selv. Når forlagene utgir oversettelser av engelske young adult-bøker i dette formatet, har de allerede valgt at boka skal kjøpes av eldre kunder som gave til de yngre. Forlag jeg har vært i kontakt med, sier at det vanskelig å få økonomien til å gå rundt for rett i pocket-utgivelser. Personlig synes jeg det er litt underlig at man da i stedet velger å utgi bøker i et format og på et prisnivå som gjør utgivelsene irrelevante for målgruppen.
Anbefalinger fra jevnaldrende
Heitmann forteller at Norli jobber målrettet med lesing i grunnskolen:
– Vi har en lesekonkurranse der 50 000 elever deltar hver høst. Konkurransen er gamifisert, og fungerer veldig godt også for mange av dem som ikke nødvendigvis leser i utgangspunktet. Vi har oppsiktsvekkende gode resultater. Ved å tilby lærerne et verktøy som hjelper dem å nå sine mål, nemlig å øke lesekompetanse og leseglede, så bidrar vi til å vekke interessen for lesing. Vi tror at hvis de har lest som barn, er sjansen mye større for at de tar opp lesing igjen som voksne. Hvis man aldri har vært en leser, skal det veldig mye til at man begynner å lese som voksen.
Heitmann forteller at interessen for lesing vekkes andre steder enn tidligere – og at TikTok har vært den største rekrutteringskanalen for unge lesere. Norli ser verdien av bokanbefalinger fra jevnaldrende:
– Vi har mange unge mennesker som jobber i bokhandlene, som er interessert i bøker, og godt kvalifiserte til å anbefale bøker til ynge lesere. De er også med å bestemme hvilke bøker som tas inn. Mange av våre yngre medarbeidere lager BookTok-kontoer for butikken de jobber i, og får teste ut bokformidling i disse kanalene.
Heitmann er også enig med Edine om at litteraturfestivalene ikke har et format som snakker til folk som ikke leser:
– Festivalene appellerer til dem som er nokså engasjert i litteratur i utgangspunktet. Edine har helt rett i at hvis man skal skape arenaer som appellerer til unge mennesker, må de selv være med å lage disse arenaene. Og det er det jo bare å gjøre! Sett i gang! Lag et konsept! Søk om midler! Jeg er helt sikker på at forlag og forfattere står klare til å bidra dersom noen har idéer til et konsept som kan funke for de yngre leserne.
– Samtidig må jeg si at jeg er usikker på om fysiske arrangementer er måten å rekruttere lesere på. Rekruttering skjer på TikTok, i samtale med venner – anbefalinger fra folk som deg selv.
Forlagssjef i Cappelen Damm, Sarah Willand, kan forstå hvorfor unge heller velger å tilbringe tid på SoMe, enn med nesa i en bok:
– Som tenårings-mamma hender det at jeg blir frustrert over skjermbruken. Men som forlagssjef kan jeg ikke klage på unge som velger sosiale medier foran papirboken. Det er mitt ansvar å sørge for at litteraturen både fanger oppmerksomheten og er relevant for yngre lesere eller ikke-lesende. Wallah. Word. Period.
